KOMMER FRAM: Det pussige er at denne (i mine øyne) utrolig overfladiske dillen har gitt utrolig mange Facebook-venner jeg ikke engang visste at eksisterte, mot nok til å oppdatere statusen sin. Foto: Michael Dalder / NTB Scanpix
KOMMER FRAM: Det pussige er at denne (i mine øyne) utrolig overfladiske dillen har gitt utrolig mange Facebook-venner jeg ikke engang visste at eksisterte, mot nok til å oppdatere statusen sin. Foto: Michael Dalder / NTB ScanpixVis mer

Irriterende positiv

Folk har gått av skaftet. Takk til Gud, kjerringa til presten, maten på bordet, barna, familien, fuglene som kvitrer og livet selv.

Meninger

De siste ukene har mange som vanligvis bare sitter og snoker på Facebook sett sitt snitt til å oppdatere statusene sine helt risikofritt.

Jeg snakker selvsagt om farsotten «tre positive ting». Man skal liste opp tre ting man enten er glad for, takknemlig for eller som har vært positivt med dagen. Folk har gått av skaftet. Takk til Gud, kjerringa til presten, maten på bordet, barna, familien, helsen, solen, månen, fuglene som kvitrer og livet selv. Selve personifiseringen av alt jeg forakter med sosiale medier. Den ensidige fremstillingen av en selv. Det intense behovet folk flest har for å aldri vise den nakne sannheten eller ekthet. En slags marerittaktig norsk variant av starten på et thanksgivingmåltid. Bare på internett.

Det pussige er at denne (i mine øyne) utrolig overfladiske dillen har gitt utrolig mange Facebook-venner jeg ikke engang visste at eksisterte, mot nok til å oppdatere statusen sin.

Denne bråten med brukere jeg kaller for «spøkelsesbrukere», som utelukkende er på Facebook for å se hva andre driver med. Som som ikke liker å dele noe av seg selv, som aldri trykker på «like», som aldri mener noe, som aldri diskuterer i kommentarfeltene. Som sitter bak skjermen like mye som oss andre, men som ikke tør eller vil synes.

Møter jeg en av disse tilfeldig på gaten, vet de nøyaktig hva som har foregått på Facebook siste uken. Uten at jeg har skjønt at de bivåner som stumme hauker. Men akkurat dette med å vise takknemlighet, en flatterende, positiv og upåklagelig gest - det synes de det er greit å dele raust av.

Men er det ikke nettopp dette som har blitt diskutert opp i mente med bruk av sosiale medier? At folk har en bisarr trang til å fremstille seg selv bedre og enn de egentlig er? Hva er poenget med å spre en dille som bare gir muligheten til å pynte enda mer på sannheten? Jeg oppfordrer herved alle til å skrive tre ting som irriterer deg! Tre ting som suger. Herregud så mye gøy folk kunne ha skrevet. Ikke minst interessant. Og trist. Og fint. Og sant. Og ekte.

Her er tre ting jeg er takknemlig for:
Jeg er mett.
Barten min har ikke vokst ut på flere uker.
Jeg har ikke hemoroider. Akkurat nå.