Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Irsk nytelse

Velredigert bok fylt av gode fortellinger fra Irland.

Med sine 700 sider er «Irland forteller» en solid dose klassisk fortellerkunst vel egnet til en maratonøkt eller to i godstolen. # Jan Erik Rekdal har redigert med kløkt og oppfinnsomhet, og om noen skulle savne et par- tre tyngre irske navn, skyldes dette ganske enkelt at de aldri satte en novelle på papiret.

Samlingen åpner med en real røversaga om Irlands største krigerhelt - Cz Chulainn - en fortelling som setter tonen for et verk som best kan sammenliknes med et særdeles vitalt og frodig kor hvor solistene tolker dirigenten på svært personlig vis.

Ikke homogen

Irsk litteratur er langt mer enn irsk litteratur. Dublin alene har fostret tre nobelprisvinnere i litteratur: Yeats, Shaw og Beckett. I tillegg til skrivekarer av Synges, Wildes, Joyces og - kanskje framfor alle - Flann O' Briens format.

Alle selvfølgelig totalt forskjellige i uttrykk og alle like avgjørende for utviklingen og betydningen av irsk litteratur, selv om vi romantiserende nordboere ofte bruker merkelappen som om det dreide seg om en homogen kunstform.

De fleste av oss forholder oss stort sett til den delen av litteraturen som er skrevet på engelsk, altfor sjelden blir vi forunt oversettelser fra irsk, og sist det skjedde var så vidt jeg vet med storverket «Kirkegårdsjord» av Mairtmn S Cadhain som Gyldendal sendte ut i sin dypt savnede Vita-serie i 1995.

S Cadhain vokste opp i omtrent samme irskspråklige område som den langt mer kjente forfatteren Liam O'Flaherty. Grunnen til den manglende berømmelsen er selvfølgelig at S Cadhain valgte å skrive på irsk mens O'Flaherty hovedsakelig valgte å skrive på dronningens språk.

S Cadhains novelle «Hareskår» er et av antologiens absolutte kongespor, en rustikk trøkk seksten med en slutt verdig salig O. Henry. Andre favoritter er Frank O'Connors alltid like sterke «Nasjonens gjester» som alltid skiller seg ut uansett hvilken sammenheng den antologiseres i, noe den ofte gjøres.

Uforglemmelig

Brendan Behans vakre «Etter likvaken» er eminent, likeså Flann O'Briens særburleske «Martyrkronen». Nevnes bør også Roddy Doyles eneste framstøt i kortform, «Leppa», hentet fra de hjemløses egen avis, The Big Issue.

Men den kanskje største overraskelsen er Maeve Brennans klaustrofobiske «Den druknede mannen», finstemt oversatt av Kari Kemény. Novellen er hentet fra samlingen «The Springs of Affection: Stories of Dublin» som utkom i 1997. Denne igjen består av to tidligere bøker, «Christmas Eve» fra 1974 og «In and Out of Never-Never Land» fra 1969, men for de fleste var - og er? - nok dette det første møtet med en uforglemmelig stemme.

Brennan skriver sobert, men de tilsynelatende enkle fortellingene er oppskakende studier av smerte og nevroser. Hun letter aldri på trykket, tyr aldri til triks eller billige løsninger, men rendyrker en desperasjon så intens at novellen dirrer i kroppen lenge etter at den er fortært.

Sørg for at du får lest den, selv om du må snike deg inn i bokhandel og rive de femten sidene ut av boka!

Jan Erik Rekdal har gjort en upåklagelig redaktørjobb, og selv om «Irland forteller» er relativt oppdatert, skriker den på en oppfølger, et bind to som kan introdusere for oss bergboere alle de unge, hippe forfatterne som har få eller ingen boktitler på baken, ja, som knapt nok er publiserte i bokform.

Revitalisert

Det har de siste årene på nytt vokst fram en gjør-det-selv-holdning i øyriket. En revitalisert punkestetikk har nådd bokbransjen, og klubbgenerasjonens versjon av klipp, lim og distribuer har synliggjort - og kanskje faktisk muliggjort - framveksten av en forfattergenerasjon som tidvis tar opp temaer irsk litteratur har styrt langt unna.

Bridget O'Connor, Julian Gough, Emer Martin, Helena Mulkerns, Lana Citron, Colin Carberry, Sean O'Reilly, Blanaid McKinney og DEX.357 ville i så fall være bra navn å begynne med.

I mellomtida: Nyt den foreliggende antologien - enten i små slurker eller som en saftig rotbløyte. Slainte.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media