Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

IRVIN D. YALOM

Psykiatriprofessor med kritisk øye på seg selv.

Yalom er professor i psykiatri ved Stanford og har skrevet både skjønnlitterære og faglitterære bøker - flere av dem oversatt til norsk. «Mamma og meningen med livet» er vel en slags blanding og består av seks fortellinger som nettopp dreier seg om meningen med livet, døden og kjærligheten.

Utlevering

For Yalom tilhører dem som søker å koble det terapeutiske språket til et mer skjønnlitterært eksistensielt (noe mange vil hevde er en umulighet, idet det terapeutiske språket i sitt vesen er antilitterært), dette skildret gjennom delvis fiktive og delvis egenopplevde møter med pasienter.

Det spesielle her er at Yalom ikke så mye forteller om sine pasienter som han utleverer seg selv, sine reaksjoner, småligheter, «bindinger» til egne pasienter, men ikke minst til sin egen mor, som han framstiller som uvitende, smålig og stupid inntil en drøm avslører hans arrogante bortskjemthet overfor sin fattige «jødiske mamma» som hele livet slet for at han nettopp skulle få bli professor. Her får vi rg et innblikk i hans forhold til en dødssyk kvinne han delvis svikter fordi han selv blir for «proff» i sin terapirolle - og også en sykdomsgruppe der han hele tida gjennomskuer sin «flinkhet».

Tvilsom ærlighet

Her er en fortelling der vi får innblikk i psykiaterens aver-sjoner mot sin pasient. Dette altså - stikk i strid med den tradisjonelle og ideelle terapirollen, der terapeuten skal være et slags objektivt, vitenskapelig ikke-menneske.

Drømmer er også som kjent viktige i terapien - vi får gjenfortalt et utall av dem - med «riktige» freudianske fortolkninger som også delvis avsløres. Hvor revolusjonerende disse «avsløringene» eller oppgjørene er, kan vel diskuteres, for Yalom er, på terapeuters vis, sin egen vitenskap nærmest - noe som gjør at hans påståtte eksistensielle «ærlighet» og subjektivitet visse steder blir noe symbolsk og kanskje litt tvilsom.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media