IS hersker snart bare
over ørkenområder

Etter Fallujahs fall vil IS-krigerne skifte taktikk.

Kommentar

-Vi har tatt Fallujah, og det gjenstår bare lommer av motstand.

Hørt den før? Daværende sikkerhetsminister Kassem Daoud sa dette i november 2014, uten at det medførte riktighet. Den irakiske regjeringen var også for tidlig ute med seiersbudskapet da USA prøvde å ta den strategisk viktige byen etter Irak-invasjonen i 2003. I helgen var uttalelsen til generalløytnant Abdul Wahab al-Saadi omtrent den samme som Kassem Daouds for halvannet år siden. Men denne gangen holder budskapet vann - nesten. For hele jobben med å ta Fallujah fra IS er ikke gjort.

Iraks statsminister Haider al-Abadi besøkte Fallujah søndag og ba alle irakere om å feire at byen nå er under regjeringens kontroll. Selv om titusener av Fallujahs innbyggere har levd under umenneskelige forhold de siste månedene, ser mange av dem - også de rundt 30000 som klarte å flykte - ikke regjeringshærens suksess som en seier for dem. Fallujahs innbyggere er sunnimuslimer, og de har ingen tro på den sjiadominerte hæren og de mange sjiamilitsene som også har deltatt i slaget om Fallujah. Sunniene i Fallujah støttet i stor grad IS, den såkalte islamske staten, da den tok byen i januar 2014, og nå frykter de hevnaksjoner. 20000 internflyktninger fra Fallujah er blitt «sikkerhetssjekket» og rundt 2200 av dem mistenkes for å være IS-krigere som har gjemt seg blant sivilbefolkningen. Ytterligere 7000 er holdt tilbake og blir gransket nærmere. Tatt i betraktning at det er vanskelig å finne ut om mange av dem virkelig har slåss for IS, er det grunn til bekymring sett fra et menneskerettighetsperspektiv. At tortur jevnlig tas i bruk også på regjeringssida, gjør ikke situasjonen mer oppløftende.

Men IS sine dager i Fallujah synes i alle fall å være talte. Nå sier regjeringen i Bagdad at Mosul i det nordlige Irak er neste by som skal erobres fra de islamistiske ekstremistene. Mosul, like ved oldtidsbyen Ninive, ble tatt av IS i juni 2014 og ligger i den oljerike provinsen som også heter Mosul. Men som Iraks nest største by og med en svært strategisk viktig beliggenhet, vil neppe IS gi seg like lett her som de gjorde i Fallujah.

I Syria er Raqqa, «hovedstaden» i det såkalte IS-kalifatet, under sterkt press både fra president Bashar Assads regjeringshær - støttet av libanesiske Hizbollah, Iran og Russland - og fra kurdiske styrker. Selv om IS foreløpig har slått angrepet tilbake, vil neppe terrorgruppa klare å holde byen over svært lang tid. Uansett hersker nå IS over langt større ørkenområder enn landsbyer og byer.

Og det er trolig fra disse ørkenområdene IS må planlegge sin framtidige strategi i Irak og Syria.

Hittil har IS-krigerne operert som en hær, utstyrt med stadig mer moderne våpen. Nå tror ekspertene at den ekstreme islamistgruppa etter hvert vil gå over til en geriljaliknende krigføring, der man vil foreta nålestikkoperasjoner mot syriske og irakiske fiender, trolig med høye tapstall. De har både utstyr og kapasitet til å gjennomføre slike aksjoner. I og med at mange sunnimuslimer støtter IS - av frykt både for sjiaer og Assad-vennlige alawitter - har ekstremistgruppa også et potensielt spion- og informantnettverk.

Men geriljaaksjoner vil bare være én måte å føre motstandskamp på. Allerede nå gjennomfører IS-terrorister selvmordsaksjoner både i Irak og Syria, spesielt i byer og tettbebygde strøk.

Slike aksjoner vil trolig bli enda mer hyppige og mer blodige hvis IS mister kontroll over «sine» byer. Og ikke minst: Det er all grunn til å frykte flere IS-aksjoner i Europa og andre steder i Vesten med et militært svekket IS i Irak og Syria. At det allerede finnes en rekke sovende celler, vet man. At disse kan bli aktivert, er det dessverre stor grunn til å tro. Når man ikke lenger kan slåss for det man hevder er en hellig krig for Allah på syrisk og irakisk territorium, må man flytte denne «krigen» til vestlige land. Det vil også kunne føre til at flere terrorister tar seg inn Europa.

Hvordan skal man så minske faren for IS-terrorisme? En militær løsning er på langt nær nok. Både i Irak og i Syria må sunnimuslimene få mer innflytelse over styre og stell.

Noe slikt ønsker verken den sjiadominerte irakiske regjeringen eller alawitt-presidenten Bashar Assad i Syria. Dermed er man like langt.

I Syria er sunniene en majoritet, i Irak en stor minoritet. Både USA, Storbritannia, EU og Russland har et stort ansvar og kunne ha lagt større press på sine respektive allierte. Foreløpig ser vi ikke noe til en slik utvikling.

Dette dreier seg imidlertid ikke bare om religiøs tilhørighet og demografi, men om fattigdom, sosiale ulikheter og mangel på demokratiske institusjoner. Så lenge urettferdigheten fortsetter, kan IS-terroristene fiske i rørt vann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook