Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Isabel Allende, «Over havet»

Isabel Allende på sitt aller beste

Forfatterens nyeste roman gjør et intenst og dypt inntrykk.

I FULL VIGØR: Isabel Allende (77) imponerer anmelderen med sin nyeste bok. Foto: Brian To/Variety/REX / NTB scanpix
I FULL VIGØR: Isabel Allende (77) imponerer anmelderen med sin nyeste bok. Foto: Brian To/Variety/REX / NTB scanpix Vis mer

Det er få kriger som har avfødt så mye - og god - litteratur som den blodige spanske borgerkrig, med folk som Hemingway, Orwell, Koestler, Malraux og Nordahl Grieg. Også avdøde Jan Jacob Tønseths slående gode «Hilmar Iversens ensomhet (1992), handler om krigen i Spania, og i forfjor kom franske Lydie Salvayres vakre «Ikke gråte».

Nå føyer Isabel Allendes «Over havet» seg inn i rekken av skjellsettende prosa fra det som også har blitt kalt poetenes krig.

Den spanske legen Victor Dalmau bor i Barcelona, og er kun halvveis i medisinstudiet da borgerkrigen bryter ut.

Sammen med sin bror Guillem kjemper han på republikanernes side, og får en brutal opplæring som kirurg i de tre blodige årene krigen varer. Broren blir offer for Francos etterhvert uslåelige styrker, og i 1939 må Victor flykte sammen med sin gravide svigerinne Roser.

«Over havet»

Isabel Allende

5 1 6
«Krig, død, flukt og kjærlighet i nok en slående god Allende-roman.»
Se alle anmeldelser

Den eneste muligheten er Frankrike, men der venter kun fiendtlige franske soldater og overfylte flyktningeleire. Det klinger ubehagelig velkjent for oss i dag.

«Hundretusenvis av livredde flyktninger rømte til Frankrike, hvor de ble møtt med frykt og hat. Ingen ville ha disse utlendingene, de røde, frastøtende, skitne mennesker, rømlinger, desertører, kriminelle, som var betegnelsene pressen ga dem, som kom for å spre epidemier, for å stjele og voldta og oppmuntre til kommunistisk revolusjon», heter det i denne boka som handler om flukt – og det å være uønsket.

Femten tusen døde

Mange år senere skulle det vise seg at femten tusen mennesker døde i de franske leirene – av sult, utmattelse, sykdommer, kulde og overgrep. Kun en av ti barn overlevde.

Noen var heldige. Blant annet de 2200 spanjolene som fikk eksil i Chile, takket være dikteren og den senere nobelprisvinneren Pablo Neruda. De ble fraktet seg over havet i det bulkete lasteskipet Winnipeg, og Allende lar sine to romanfigurer Victor og Roser være to av de heldige som får plass.

De blir utvalgt av Neruda selv, som trosser Chiles strenge innvandringskriterier om hverken å slippe inn sosialister, kommunister, svarte, sigøynere eller jøder.

For å få asyl må Victor gifte seg med svigerinnen, og vi følger deres selsomme og kjærlighetsfylte ekteskap frem til 1991.

Da har de to vært gjennom nok borgerkrig og nok en flukt. For tredve år etter brutalitetene i Spania, gjentar historien seg i Chile.

Virkelige historiske personer

Den sosialistiske presidenten Salvador Allende – fetter til forfatterens far – blir drept under et statskupp ledet av Chiles Franco; diktatoren Augusto Pinochet. Torturen, drapene og menneskeflukten er i gang igjen.

«Dette er en roman, men hendelsene og de historiske personene er virkelige», skriver Isabel Allende i etterordet til denne boka som handler om krig, flukt og et liv i eksil.

Forfatteren som i 1981 ble et internasjonalt stjerneskudd med «Åndenes hus», måtte selv flykte fra Pinochets skrekkregime, og eksiltilværelsen er tema i mange av hennes romaner. Den nydelige «Maya» (2011) er min favoritt.

Allende skriver en imponerende prosa, tettpakket med vakre bilder og skarpe observasjoner.

Mest inntrykk gjør første del, som er lagt til den spanske borgerkrig. Med den største letthet maner hun frem de dramatiske begivenhetene gjennom et mylder av karakterer.

Som den udødelige ambulansesjåføren, baskeren Ibarra. Han nynner ustanselig når han manøvrer Victor gjennom ruiner og bombetokter for å frakte ut sårede fra republikanernes etterhvert vikende front. Det er også Ibarra som loser høygravide Roser på flukt over Pyreneene, en tur så farlig at selv den evige optimistiske baskeren tviler på sitt evige hell.

Også Roser er en spesiell skikkelse. Hun vokser opp som lutfattig seterjente i en spansk fjellbygd. Takket være sin sjeldne musikalitet, blir hun tatt som fosterbarn av historieprofessor Don Santiago, en Don Quijotisk attgløyme fra den svinnende spanske adel.

Gjør dypt inntrykk

Annen del er lagt til Chile. Også den med en tett dramatikk og myldrende persongalleri. Victors vennskap med den radikale og eksentriske sønnen i en erkekonservativ rik familie, gjør at han settes i forbindelse med Salvador Allende – og gjennom tiårene blir de to trofaste sjakkmakkere.

Det kanskje beste portrettet er av Chiles elskede nasjonaldikter Pablo Neruda. Han blir knust av sorg da Pinochet - med USA i ryggen - kupper hjemlandet. Boka er krydret med sitater fra Nerudas poesi, som legger et vemodig slør over handlingen.

Selve avslutningen på dette imponerende eposet kunne godt vært mer elegant.

«Over havet» er likevel en oppslukende Allende-roman som gjør et intenst og dypt inntrykk. Også takket være oversetteren Signe Prøis´ lettflytende norske språkdrakt.