<strong>I ALL SIN PRAKT:</strong> Dompapen har navnet sitt etter «Dompfaff» som betyr domprost på tysk. Det latinske navnet Pyrrhula betyr ildrød. Foto: Terje Kolaas
I ALL SIN PRAKT: Dompapen har navnet sitt etter «Dompfaff» som betyr domprost på tysk. Det latinske navnet Pyrrhula betyr ildrød. Foto: Terje Kolaas Vis mer

Isbading og gruppesex

Visste du at verdens raskeste fugl kan stupe mot byttet i 400 kilometer i timen?

Publisert

«Norske fugler gjennom året»

Jarle Rasmussen og Terje Kolaas (foto)

5 1 6

Sakprosa

Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2020

«Biologi, poesi og litt filosofi»
Se alle anmeldelser

Vi har etter hvert fått mange fine fuglebøker i Norge, vidt forgrenet i mange arter: Noen er nøkterne som spurven, andre fargerike som dompapen. Det nye tilskuddet «Norske fugler gjennom året», byr på både biologi og filosofi, arrangert som en «naturkalender» i tolv kapitler. Over 60 fuglearter omtales med finstemt tekst og gode fotografier av våre bevingede venner i sitt naturlige habitat.

Og hva er vel da mer naturlig enn å begynne med fossekallen en råkald januardag. Seks-sju timer hver dag tilbringer denne isbaderen på bunnen av bekker og elver på jakt etter mat. Ikke rart at hardhausen er kåret til Norges nasjonalfugl. Blar vi 380 sider videre mot desember møter vi dompapen, en velkjent og velsett gjest på fuglebrettet juletider. Forfatteren kaller dompapen «en tykkmaget prost» i rød kappe og svart kalott.

Fugleelskeren

Og her er vi inne på et vesentlig aspekt ved verket. Forfatteren Jarle Rasmussen (1952-2019) var teolog og lektor. Boka bærer preg av dét, med mange interessante henvisninger til historie og etymologi.

Vi behøver ikke å lese mange sidene for å skjønne at forfatteren er fugleelsker, og at boka er skrevet med kjærlighet. En liten fortelling i forordet vitner om grunnleggende respekt for naturen og livet:

Jarle blir beordret opp i naboens tre for å «destruere» et haukereir:

«Men så viste det seg at seg at spurvehauken hadde et forsvar som jeg ikke var forberedt på: Skjønnheten! Fem lyse, blåhvite egg med mørkebrune flekker lå som smykker i en skål av tynne kvister. Jeg kunne ikke ødelegge dem!»

Som en rød tråd går forfatterens formaning om å ta vare på truede arter. Solskinnshistorien handler om vandrefalken, som i åra etter krigen var truet med utryddelse. På 1970-tallet var det bare åtte-ti par igjen i Norge. Etter fredning og forbud mot miljøgifter er den endelig ute av rødlistene, Falco peregrinus, verdens raskeste fugl som kan stupe mot byttet i svimlende 400 kilometer i timen. I dag hekker over 750 par i her til lands.

Fotograf og feltornitolog Terje Kolaas har illustrert «Norske fugler» med motiver som framstår gjenkjennelige og hjemlige, i seg selv en prestasjon når tidens krav er skrekk, sjokk og sensasjon.

Et rivjern

Jarle Rasmussen språk og stil byr på humoristiske innslag. Jernspurven er omtalt som «grå, men ikke kjedelig». Denne spurven har et noe «bemerkelsesverdig» samliv med sine partnere, innbefattet polygyni, polyandri og polygynandri. Forstår vi teologen og lektoren rett, er gruppesex bare som forspill å regne: Prunella modularis kan pare seg mer enn hundre ganger i døgnet.

Boka byr også på dikt av Hans Børli, men jeg savner fuglepoeten framfor noen i norsk litteratur, Harald Sverdrup.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer