Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Flyktningkrisa

Iskalde, små barne­hender grep etter mine

Nå ser vi resultatet.

PÅ FLUKT: Når greske militære møter mennesker på flukt med våpen, og kaster tåregass mot barn for å forhindre dem i å ta seg til Europa, skjer det i vårt navn, skriver innsenderen. Foto fra havna på Lesbos der flyktninger blir jagd vekk fra ferjene som går til Aten: Louisa Gouliamaki / AFP / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: Når greske militære møter mennesker på flukt med våpen, og kaster tåregass mot barn for å forhindre dem i å ta seg til Europa, skjer det i vårt navn, skriver innsenderen. Foto fra havna på Lesbos der flyktninger blir jagd vekk fra ferjene som går til Aten: Louisa Gouliamaki / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Akkurat nå utspiller det seg en katastrofe langs Europas yttergrense. Katastrofen er det lenge varsla resultatet av direkte menneskefiendtlig politikk og europeisk unnfallenhet. Politikk som Norge har gitt sin støtte og legitimitet til, og ikke minst vært med på å betale for. Dermed har vi også et helt direkte ansvar for det som skjer. Å evakuere de mest sårbare flyktningene er viktigere enn noen gang.

Nylig var jeg på Lesvos for å se med egne øyne hvordan forholdene i flyktningleirene på de greske øyene er. Jeg innrømmer gjerne at ingenting kunne forberedt meg på de ekstreme inntrykkene jeg sitter igjen med. I tida etter har jeg brukt hvert ledige øyeblikk på å fundere over hvordan jeg kan slå alarm på en måte som faktisk utgjør en forskjell.

Det vi opplevde på Lesvos gjør at hodet mitt holder på å eksplodere. Hellas fungerer nå som Europas største inkubator for høyreekstremisme og menneskelig lidelse.

Da Tyrkia i forrige uke åpna grensa mot Hellas, endra alt seg. I verste fall skjer det jeg frykta aller mest, og vil advare mot akkurat nå, i dette øyeblikk.

Det vi opplevde på Lesvos gjør at hodet mitt holder på å eksplodere. Det er så det ikke er plass til alle inntrykkene, alle historiene, alle menneskene, all lidelsen. Og som ganske nybakt mor sjøl, veit jeg at følelsen av iskalde små barnehender som grep etter mine knuste noe inni meg som aldri vil bli helt igjen.

Bare forsøket på å forestille meg at det var min unge – den lubne, varme lille kroppen som jeg våkner tett inntil – som løp kald og skitten rundt blant teltdukene og lekte i søppel og kloakk. Eller at det var jeg som gikk og gruet meg til en fødsel, i minusgrader, uten tilgang på strøm og vann, i en leir full av traumatiserte mennesker som har mistet alt håp, midt i en skabbepidemi, som brikke i et politisk spill. Det er helt umulig. Det gjør meg rasende.

Situasjonen for flyktningene på de greske øyene har vært akutt uholdbar lenge. Vi dro hjem med beksvart samvittighet på Europas vegne, og følelsen av at det kunne eksplodere når som helst.

Dessverre fikk vi rett. Da Tyrkia i forrige uke åpna grensa mot Hellas og gjorde det klart at de ikke lenger vil demme opp for flyktningene som ønsker å reise videre til Europa, utløste det en krise jeg tror vi ikke engang klarer å forestille oss konsekvensene av.

20.000 flyktninger sitter nå fast mellom en åpen tyrkisk grense og en stengt gresk grense. Den sistnevnte er vår felles, europeiske yttergrense.

TÅREGASS: Ved den tyrkisk-greske grensa er tusenvis av mennesker fanget, etter blant annet å ha flyktet fra Idlib-provinsen i Syria. Politi har sendt tåregass mot de mange menneskene. Video: AP DV / Scanpix Vis mer

Når greske militære møter mennesker på flukt med våpen, og kaster tåregass mot barn for å forhindre dem i å ta seg til Europa, skjer det i vårt navn. Når det mandag ble rapportert om at en syrisk flyktning fra Aleppo, er skutt og drept av greske grensevakter, skjer det også i vårt navn.

Allerede har båter med flyktninger til Hellas begynt å øke. Tyrkisk kystvakt hindrer dem ikke lenger. Det gjør derimot de greske. Filmer av at også øybefolkninga forsøker å forhindre båter med kvinner og små barn, i å ta seg i havn er grusomme å se på. Dette kommer i tillegg til de mange tusen menneskene som allerede lenge har levd i limbo under elendige forhold i leirene på de greske øyene.

Situasjonen mellom lokale, flyktninger og frivillige har vært anspent lenge. Det er ikke vanskelig å forstå. Den økonomiske krisa er langt fra over, og grekere opplever seg fullstendig forlatt av EU. Relokalisering av flyktninger, både til Tyrkia og andre europeiske land, var en sentral del av EUs avtale med greske og tyrkiske myndigheter, men bare et fåtall har blitt henta ut. Når Moria-leiren er dimensjonert for 3000, men nå «huser» godt over 20.000, er det lett å se at situasjonen er fullstendig ute av kontroll.

De frivillige vi møtte var allerede da redde for den økende fiendtligheten fra både gresk politi og øybefolkninga. Truslene og angrepene mot flyktninger og frivillige har økt dramatisk siden.

SINNE: Her blir frivillige ved flyktlingleiren Moria, på den greske øya Lesvos, angrepet av menn på motorsykkel. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Svartkledde grupper med slagvåpen er pågrepet utenfor Moria. Frivillige har mottatt trusler og fått bilene sine ramponert. Veien til Moria er blitt blokkert av lokale, og i helgen ble en av våre venner angrepet av en rasende mobb. Han klarte å flykte, men er bekymret for om passasjerene hans kom seg uskadde tilbake til leiren.

Den norske organisasjonen Dråpen i Havet meldte mandag at flere av deres frivillige igjen har blitt angrepet av høyreekstreme grupper, at tre av bilene deres er smadret og at de som inni måtte flykte. I går sirkulerte en video i sosiale medier, der en journalist ble banket opp av en gjeng i hettegensere.

Mandag ble det også klart at Hellas ikke vil ta imot nye asylsøknader. I tillegg til all den menneskelige lidelsen vi har akseptert så langt, settes nå altså internasjonal rett til side, for å «skjerme» Europa og for å tviholde på illusjonen om at det er mulig å betale seg bort fra menneskerettslige forpliktelser.

Det vi ser nå, er dypt urovekkende. Og det gjør meg enda mer bekymret at norske politikere tilsynelatende lever godt med å fortsette å sitte musestille i båten, og tror at dette problemet går bort hvis vi bare sender mer penger.

Pengene vi betaler er blodpenger. Hellas fungerer i dette øyeblikk som Europas største inkubator for høyreekstremisme og menneskelig lidelse. At den norske regjeringa ikke ser at dette bare skaper nye og langt mer kompliserte problemer, og ikke løftet en finger for å gjøre noe med dette for lenge siden, gir disse gruppene legitimitet, både her hjemme og der ute. Det kan vi ikke tillate at får fortsette.

For å løse dette, kreves felles og langsiktig europeisk innsats. Men dét er ikke noe argument mot å hjelpe der vi kan i mellomtida. Evakuér barna og de mest sårbare fra dette helvetet nå.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!