Iskaldt på konservatoriet

Ondskapen har tatt kjole på og spiller Schubert i Michael Hanekes siste rystelser for lerretet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Østerrikeren hensetter oss stadig i en tilstand av himmelfallen uro med sine framstillinger av den helt isnende kynisme. I «Pianolærerinnen» bidrar Isabelle Huppert sterkt til uhyggen. Hun kunne ikke vært bedre som Erika, en grovt morsundertrykt musikkprofessor med nystrøken fasade, sykt sinn og hybel hos en redselsfull mamma (Annie Girardot).

Indre inferno

Morsrollen, kontaktløshet, konsekvensene av mangel på nærhet er noen av Hanekes temaer, der han med sedvanlig distanse observerer dette borgerskapets barn på vei mot desperat fortapelse.

Vi ser professoren skjære seg i underlivet med barberblad, oppsøke pornobutikker, kikke på elskende mens hun urinerer. Hennes indre er en ren dommedag av pornofantasier, selvpining og sadomasochistiske drømmer.

Eleven Walter (Benont Magimel) blir middelet til endelig å få å leve det hele ut, og å høre henne fortelle om ønskene oppleves nesten like ille som å se dem. Sakesløse pianostudenter utsettes for attentater så grusomme at ingen skrekkfilm trengs, så lenge Haneke er på ferde.

Både Huppert og Magimel fikk skuespillerpriser i Cannes. Huppert har i alle fall fortjent sin, med sin sylklare, modige tolkning av en forkvaklet sjel - en studie vel verdt å få med seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer