- Islam en sykdom

Den iranskfødte forfatteren Kader Abdolah måtte skape et nytt liv og et nytt språk etter en dramatisk flukt fra det prestestyrte Iran.

- Islam har de siste 700 år ligget som en kvelende kappe, som et svøp over landene og hindret vår utfoldelse, vår frie bevegelse. Islam er en sykdom. Få den bort! Send alle ayatollaer tilbake i moskeen!

Den iransk-nederlandske forfatteren Kader Abdolah kan godt snakke i store bokstaver og korte setninger; og han gjør det når samtalen dreier seg om politisk og religiøs undertrykking. Ellers er forfatterstemmen poetisk reflekterende.

Liv og diktning

Nå snakker vi om den nye romanen «Spikerskrift», og Kader Abdolah kan både agitere og fabulere. For denne boka er både liv og diktning, den er historien om en familie, som kan være dikterens egen, og den er historien om Iran.

Kader Abdolah kommer fra en slekt av forfattere og politikere. Oldefaren var radikal statsminister i Iran - og dikter. Han ble henrettet i 1905 av den daværende sjahen.

Som et ekko

Kader Abdolah

Født i Iran 1952. Studerer fysikk i Teheran.

Kjemper med studentene på venstresida mot Khomeini. Utgir to bøker.

Må flykte fra hjemlandet i 1985. Til Nederland i 1988.

Lærer fort å mestre det nye språket.

Har hittil utgitt fire bøker på nederlandsk: «Ørner (1993), «Piken og partisanene 1995), «De tomme flaskers reise (1997) og «Spikerskrift» (1997).

Tittelen «Spikerskrift» henspeiler på 5000 år gamle persiske steintavler, hogd ut med spiss, liten meisel i spikerformede bokstaver.

I romanen sitter hovedpersonen, som et ekko av forfatteren selv, i en nederlandsk by opptatt med å tyde den døvstumme farens dulgte historie, overlevert som mytisk «spikerskrift».

- Jeg hadde drømt om å bli dikter i Iran, jeg ville bli politiker og president som min oldefar! Plutselig var jeg flyktning i Nederland. Jeg hadde forlatt alt, familie, venner språk og kultur. Jeg hadde ikke penger, ikke noe liv, ingen drømmer. Jeg var 34 år. Jeg var ingenting.

Jeg så meg om. Og oppdaget noe - noe nytt. Jeg så tusener av mørke ansikter, jeg var midt en historisk folkevandring. Jeg var ikke iraner, jeg var ikke nederlender, jeg tilhørte en ny, grenseløs verden med millioner av mennesker.

Og det kom til meg en poetisk kraft, en stemme fra det gamle Persia hvisket: Forandre ditt liv, skap et nytt språk! Men hvor skulle jeg hente alt dette nye fra? Jo, jeg hadde et gullstykke, jeg hadde historien om mitt land og mitt liv!

Folkelig mylder

«Spikerskrift» er myte, familiekrønike, politikk, kjærlighet og religion i en fortelling som stadig veksler mellom ulike tidsplan i parallelle forskyvninger. Som maleren Chagall flytter forfatteren Abdolah om på virkeligheten.

Fram av et folkelig mylder ved foten av Safran-fjellet «oppunder øret av Sovjetunionen», i denne verden av teppevevere, handelsmenn, opiumsrøkere, horer, hellige menn og filosofer, vokser den døvstumme Aqua Akbar fram og ut av livet som landsbyskjebne, til frihetskjemper og helt, en helgen som er rede til å ofre sitt liv for å befri datteren Gullklokke fra tyrannens fengsel.

- Og Gullklokke, sier forfatteren stille, hun er min søster.

Livsfarlig lovbok

- Du skriver i din roman at «Koranen kommer ikke fra himmelen»?

- Koranen er en magisk bok, den er ord av skjønnhet, den er en vidunderlig del av vår kultur. Men som lovbok er den livsfarlig.

- Har du som flyktning og forfatter håp for Iran?

- En gang feide islam over verden som en frisk vind, den nye religionen var en livgivende kilde som skapte grobunn for byer og bøker. Men det er 700 år siden den dynamiske kraften tørket ut. Revolusjonen forfalt til en reaksjonær lære for sjelløse løgnere. Iran ble ødelagt. Men vi kan jo håpe, om femti år, om, hundre år.

OSLO I GÅR: Kader Abdolah (pseudonym) tilhører en gammel slekt av persiske poeter og politikere. Den nye romanen «Spikerskrift» er familiekrønike, politisk historie og fiksjon som gjenspeiler forfatterens eget liv.