Islam og islamisme

ISLAM: Torkel Brekke forsikrer (13.12) Dagbladets lesere om at han tar trusselen fra islamsk ekstremisme på alvor. Det er bra. Enkelte av Brekkes utspill i mediene denne høsten, særlig en kronikk i Morgenbladet (18.11), må altså ha vært utslag av dårlig dømmekraft. Brekke tror at jeg er begrepsforvirret m.h.t. islam og ekstremisme, men det er Brekke selv som trenger analytisk hjelp. Det at islam og radikal islamisme ikke er identiske størrelser, betyr ikke at de er to atskilte ting. Islam er bare en samlebetegnelse på ulike islamske religiøse strømninger, og radikal islamisme tilhører denne gruppen. Det er viktig å være klar på akkurat dette fordi det tydeliggjør hvor ansvaret for islams ekstreme utskudd hører hjemme, nemlig i islams eget hus.

VEL SÅ VIKTIG som å fokusere på ekstreme grupper som bedriver terror, er det imidlertid å opplyse om den moderate islamismen, den som arbeider for et islamsk samfunn på lovlig vis. Jeg skrev i min artikkel (08.12) at norske islamforskere underrapporterer islams problematiske sider. Da var det først og fremst denne vanlige islamismen jeg hadde i tankene, ikke ekstremistene, og jeg henviste til problematiske forhold knyttet til islams straffelover, begrensninger på religionsfrihet, og muligheten for væpnet jihad - jeg kan her tilføye kvinnens stilling og kvinners rettigheter innen islam. For hva kommer det av at folk blir overrasket når imamen i Norges største muslimske menighet, Ikram Jilani, uttaler at det finnes omstendigheter der menn kan slå sine hustruer? Det er en helt standard islamsk utlegning at en mann har rett, under bestemte betingelser, til å tildele sin hustru lette slag. Hvis våre islamforskere hadde gjort jobben sin, ville denslags vært allmennkunnskap.

KNUT VIKØR går i sitt innlegg (14.12) langt i retning av å hevde at islamisme er noe nytt. Dette er feil. Islamismen har sine røtter tilbake til det syvende århundre etter Kristus, fra den gang Muhammed grunnla det første islamske samfunn. Den ideologiske bagasjen i både den radikale og den moderate islamismen er, etter min mening, såpass problematisk at jeg mener det er helt rasjonelt å frykte islams fremmarsj i Norge, Europa og verden forøvrig. Brekke hevder dette er et illegitimt standpunkt. Her er det på tide at vi stopper opp og spør, hvordan vi har havnet i en situasjon der det å kritisere en ideologi som bryter til dels radikalt med samfunnets nåværende verdigrunnlag, ikke skal være legitimt?