MÅ TA GREP: FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
MÅ TA GREP: FNs generalsekretær Ban Ki-moon.Vis mer

Islamister på verdensarenaen

Terrorister er langt mer villige til å dø for sin sak.

Meninger

Al-Qaida, al -Qaida på Den arabiske halvøy, Boko Haram, Nusrafronten, Den islamske stat (IS), Al-Shabaab, Taliban i Pakistan og Afghanistan. Dette er navn vi stadig oftere hører og leser om; militante islamister som ikke skyr noen midler mot å drive vold, enten det er mot sivile eller militære. Gruppene vokser seg større og større for hver dag, og tusenvis av såkalte fremmedkrigere kommer fra utlandet - mange fra Vesten for å slutte seg til rekkene.

Mot disse krigerne står enkelte lands militære styrker eller koalisjoner av flere land. Daglig meldes det for eksempel at amerikanskledede kampfly har bombet posisjoner eller våpenlagre tilhørende IS eller Nusrafronten i Syria og Irak. Nigeria har fått militærhjelp av naboland i kampen mot Boko Haram, og Somalia har støtte fra styrker fra Den afrikanske union og Kenya i kampen mot Al-Shabaab. Men hjelper disse tiltakene? Ikke før får vi høre om at et område er «frigjort», før islamistgruppa som er kastet ut, har etablert seg et nytt sted. Og dette dreier seg ikke bare om territorier, men ren vold. Selvmordsbombere, bilbomber, andre bombeattentater og vilkårlig skyting med raketter og granater er daglig kost i store deler av verden. Overgrepene er ofte så bestialske at de knapt kan nevnes. Og foruten de store, etablerte terrorgruppene fins det militser som skifter side etter forgodtbefinnende.

Hvordan kan disse gruppene klare å kjempe mot en overmakt som er langt større enn dem på papiret? Noe skyldes militær udyktighet, annet at en soldat kan slåss for regjeringen om dagen og for terrorister om natta. Terrorister er også langt mer villige til å dø for sin sak.
Og hvor får terrorgruppene våpnene og pengene fra? En del kommer fra rike familier i Golf-landene, en del erobres fra fienden. Egenproduksjon av våpen og smugling er vanlig.

Verden kan ikke lenger se på at denne situasjonen fortsetter i land som Syria, Irak, Jemen, Nigeria, Pakistan og Afghanistan. Vel har stormaktene sine egeninteresser i mange av konfliktene, men koker det over, vil det også gå ut over disse landene selv. FNs sikkerhetsråd har vist seg maktesløst, og ikke minst vetomaktene bør prøve å komme fram til felles løsninger. Vi er også lei av å høre FNs generalsekretær Ban Ki-moon oppfordre partene til ro og besinnelse. Nå må FN-sjefen snart vise at han ikke bare er en smilende pusling, men en handlekraftig mann og bruke den innflytelsen han tross alt har i kraft av sin stilling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook