STRIDENS EPLE: Generalsekretær Mehtab Afsar. Foto: NTB Scanpix
STRIDENS EPLE: Generalsekretær Mehtab Afsar. Foto: NTB ScanpixVis mer

Islamsk råd er svekket

Organisasjonen kraftig svekket, framstår med et uklart mandat og er blitt mindre relevant som samfunnsaktør.

Meninger

Det har vært en forvirrende opplevelse å følge utviklingen i Islamsk Råd Norge (IRN) de siste ukene. Paraplyorganisasjonen for 42 moskeer og 60 000 muslimer er midt i en opprivende konflikt og forrige uke kalte kulturminister Linda Hofstad Helleland fungerende styreleder inn på teppet for å be om en redegjørelse. Hun varslet om at statsstøtten vil bli holdt tilbake inntil hun får et tilfredsstillende svar. Akkurat hvordan det ønsket skal kunne oppfylles fullt ut, er uklart. Konflikten ser ut til å dreie seg om en personalsak og intern maktkamp.

Stridens eple er generalsekretær Mehtab Afsar. 4. juni kalte styret i IRN inn til rådsmøte der de skulle varsle om at styret hadde besluttet å avskjedige Afsar, etter gjentatte advarsler. Styret anså dette som en personalsak, og har ikke villet utdype begrunnelsen. Det har likevel kommet fram at styret hadde avdekket alvorlige mangler i Afsars arbeid, noe som ifølge dem har påvirket IRNs omdømme negativt. Afsar har også fått mye kritikk åpent i pressen. Blant annet er han blitt anklaget for å være lite tilgjengelig, og for å være mer opptatt av halalmat enn radikalisering. Kritikken er ikke helt tatt ut av løse lufta. Det er tre ansatte i Islamsk råd, hvorav to jobber fulltid med halalsertifisering - den tredje er generalsekretær Afsar.

På møtet 4. juni møtte imidlertid styret motstand. Organiseringen av Islamsk råd fungerer slik: Et råd bestående av to representanter for hver av medlemsmoskeene, velger et styre for to år av gangen. Generalsekretæren jobber under styret. Rådet overprøvde styrets anbefaling, og dermed trakk styret seg. Et midlertidig styre er blitt satt inn, og skal fungere i ni måneder fram til et nytt styre blir valgt. Det virker merkelig å vente så lenge, og hele organisasjonsstrukturen framstår i etterkant som en gåte.

Mange ønsker at IRN skal ha en tydeligere stemme i offentligheten, som blant annet kan ha legitimitet i arbeidet mot radikalisering. Akkurat den funksjonen virker det som organisasjonen nå står ganske langt fra å fylle. Det er opp til de 42 medlemsmoskeene å eventuelt peke ut en ny, og for omverdenen mer meningsfylt, retning for IRN. I mellomtida er organisasjonen kraftig svekket, framstår med et uklart mandat og er blitt mindre relevant som samfunnsaktør.