OMSTRIDT: Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge og Hege Storhaug i Human Rights Service har begge vært omstridt, men bare den ene beholder statsstøtten. Foto: og Jørn H. Moen/ Dagbladet
OMSTRIDT: Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge og Hege Storhaug i Human Rights Service har begge vært omstridt, men bare den ene beholder statsstøtten. Foto: og Jørn H. Moen/ DagbladetVis mer

Islamsk Råd Norge mener de er urettferdig behandlet sammenliknet med Human Rights Service

Forstår ikke hvorfor de mister statsstøtte, mens Human Rights Service får beholde den. Kulturministeren mener det er feil sammenlikning.

(Dagbladet): Det var lenge varslet at regjeringen kom til å kutte den årlige utbetalingen på 1,3 millioner kroner til Islamsk Råd Norge (IRN). Regjeringen vil stanse driftstilskuddet blant annet med begrunnelsen at rådet ikke er i stand til å ivareta sine oppgaver som brubygger.

3. november kom den endelige avgjørelsen om å kutte driftstilskuddet til organisasjonen.

I et brev til kulturdepartementet, underskrevet av advokatfullmektig Lisa Eian på vegne av Islamsk Råd Norge, stiller organisasjonen spørsmål ved om regjeringen driver med forskjellsbehandling.

Ønsker begrunnelse

I brevet vises det til diskusjonen om Human Rights Service burde bli fratatt statsstøtten på 1,8 millioner kroner på neste års statsbudsjett. Human Rights Service fikk massiv motbør etter å ha bedt sine lesere om å sende egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge.

Et flertall i Stortinget ville frata støtten, men i oktober ble det bestemt at organisasjonen fikk beholde den.

I brevet fra Islamsk Råd vises det til statsminister Erna Solbergs tale på Stortinget i forbindelse med saken hvor Solberg uttalte at «Det er litt av demokratiets pris, vi finansierer også våre kritikere».

«En forskjellsbehandling må være saklig begrunnet. IRN har per i dag ikke grunnlag for å anføre at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, men kan ikke se på hvilken måte de stiller noe annerledes enn HRS med tanke på statlig støtte i lys av statsminister Solbergs uttalelser», står det å lese i brevet.

Omstridt ansettelse påvirket vurdering

Det har vært mye uenigheter rundt og i Islamsk Råd Norge det siste året. Rådet fikk krass kritikk da de i mars ansatte en medarbeider som bruker nikab. Organisasjonen møtte tverrpolitisk svekket tillit, og førte til at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) kalte Islamsk Råd inn på teppet.

Norges største muslimske trossamfunn valgte å melde seg ut av Islamsk Råd som følge av ansettelsen.

I brevet mener Islamsk Råd Norge at den omstridte ansettelsen av Leyla Hasic, som bærer av nikab, påvirket departementets vurdering av Islamsk Råds arbeid.

«Misforståelse i media»

I brevet står det at ansettelsen av Hasic ble en «misforståelse i media».

«Denne misforståelsen ble fatal for saken.», står det i brevet.

I brevet understrekes det også at Hasic skulle gjøre kontorarbeid og ikke være Islamsk Råds ansikt utad, slik det ble framstilt i media.

«Ved denne ansettelsen kan det også argumenteres for at man har oppfylt et av IRNs hovedformål, brubygging, ved å gi plass til denne gruppen muslimer i arbeidslivet. Ansettelse av en nikab-bærende kvinne kan vanskelig være mindre kontroversielt enn hos en muslimsk paraplyorganisasjon som det IRN er» argumenteres det videre.

For mye vektlagt

I brevet vises det også til kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) uttalelse om saken på sin Facebook-side: «Når Islamsk Råd tillater at de ansatte bruker nikab kan det komme i veien for de gode formålene. Det vil skape større avstand og mindre forståelse.»

«I Departementets brev av 14.09.2017 framgår også at møtet med IRN som ble avholdt den 04.04.2017 blant annet var foranlediget av oppmerksomheten omkring IRN og ansettelsen av en medarbeider i sekretariatet som bærer nikab. Det stilles spørsmål ved om Departementet i for stor grad har vektlagt denne ansettelsen og om dette i det hele tatt er et relevant hensyn i vurderingen», står det i brevet.

Islamsk Råd skriver også at organisasjonens konkrete arbeidsoppgaver er fulgt opp slik de skal.

Brevet avsluttes med at Islamsk Råd Norge vurderer å klage på regjeringens avgjørelse.

Advokatfullmektig Lisa Eian ønsker foreløpig ikke å kommentere saken. Det ønsker heller ikke Islamsk Råd.

Helleland avviser

Ifølge kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) blir det ikke riktig å sammenlikne tilskuddet til Human Rights Service med tilskuddet til Islamsk Råd.

- Tilskuddet til HRS gis over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, og det forvaltes ikke av Kulturdepartementet. Tilskuddet blir gitt gjennom en ordning som har et annet formål og andre kriterier enn driftstilskuddet til IRN, sier Helleland til Dagbladet.

Helleland vil ikke kommentere argumentet fra Islamsk Råd om at ansettelsen av Hasic kan bidra til brubygging, men:

- Jeg vil avvise påstanden fra IRN om at ansettelsen er en av hovedgrunnene til at andre rate av tilskuddet holdes tilbake. Denne saken handler om hvorvidt IRN oppfyller forutsetningene som er stilt for driftstilskuddet i 2017. Vi mener at IRN ikke innfrir vilkårene som er satt, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til Dagbladet.

Ifølge Helleland har departementet foretatt en grundig vurdering etter flere møter med organisasjonen og etter skriftlige innspill fra IRN. Helleland viser til at IRN også er vesentlig svekket som paraplyorganisasjon som følge av flere utmeldinger av organisasjonen.

- Tilliten til IRN som dialogpartner for Kulturdepartementet er også svekket. Vår vurdering er solid, sier Helleland.