Islandsk opptur

Islendingene er ikke bare blant verdens fremste kinogjengere og videoleiere, også teaterinteressen har eksplodert på sagaøya de siste fem åra. Teaterbesøket er nesten like stort som befolkningstallet, og Reykjavmks mest populære teaterforestilling denne sesongen befant seg bak en kjellerlem i et smug ved havnen.

«Svikamylla» heter oppsetningen på islandsk. Populariteten skyldes nok også at dette er Reykjavmks første såkalte «dinner-theatre». Etter å ha klatret opp en trapp bak kjellerlemmen i Vesturgata, kommer man inn i et rustikt restaurantlokale, Hladvarpanum, hvor folk spiser middag og tar seg et glass vin mens de ser teater. «Sleuth» er stykkets engelske originaltittel. Det dreier seg om Anthony Shaffers gamle mysteriethriller med katt-og-mus-leken mellom krimforfatteren Andrew Wyke og hans unge kollega Milo Tindle.

- Godt over 200000 islendinger går i teater hvert år. Det er et bra tall i et land med bare 270000 innbyggere. Teaterlivet i Reykjavmk har blomstret opp. I tillegg til Nasjonalteatret og Byteatret i Reykjavmk har vi nå rundt 15 profesjonelle frigrupper og privatteatre i byen. Rekorden er 26 profesjonelle forestillinger på én weekend. I tillegg kommer teatret i Akureyri og i Hafnarfjordur. De holder også høyt nivå, forteller Sofia Birgisdottir.

Hun er teaterkritiker i avisa Morgunbladid. Hun forklarer oppblomstringen i teatermiljøet med at Island har utdannet flere skuespillere enn det er jobber til. Skuespillerne har derved måttet lage sine egne grupper for å få noe å gjøre. Foruten «Svikamylla» har også «Trainspotting» på Loft Kastalinn spilt for fulle hus i siste sesong. I det eneste landet i Europa uten tog har dette stykket gått rett hjem hos ungdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Synsk jente

Også de to store institusjonsteatrene, Nasjonalteatret og Byteatret, opplever godt publikumstilsig i år. De kjører begge et repertoar med utenlandske klassikere og utenlandsk og islandsk samtidsdramatikk. Turgenjevs «Fedre og sønner» på hovedscenen (530 plasser) og Nicky Silvers «Fete menn i kjoler» i en meget velspilt utgave på biscenen (200 plasser), har trukket folk til Leikfélag Reykjavmkur, Byteatret, igjen etter katastrofeåret 1997.

På Thsdleikhzsid, Nasjonalteatret, har et nytt islandsk stykke hatt storslagen suksess. Dramatiseringen av Vigdms Grmmsdsttirs roman «Grandavegur 7» er blitt en formidabel suksess på hovedscenen (500 plasser). Stykket handler om lille Frida, en synsk jente som kan snakke med de døde og se hva som er skjedd i fortida. Stoffet appellerer direkte til mange islendingers sans for det overnaturlige.

Kjartan Ragnarssons iscenesettelse var vakker, gjennomskinnelig og eksperimentell, med stabler på stabler av utgåtte sko på scenen. De døde og de levende i forestillingen skilles nemlig fra hverandre ved at de døde går uten sko.

Ved samme teater har unge Baltasar Kormakurs rocka oppsetning av «Hamlet», med musikkvalg som Prodigy og Brian Eno, fått mange til å heve øyenbrynene. Det tar tid før denne oppsetningen får løftet fram selve dramaet, etter mye kryssklipping i starten. Men når det kommer, så kommer det. På Island ender det til og med ved at en blind Horatio skyter Hamlet av medlidenhet i siste scene. Da faller Hamlet død om i en lavahaug, og ender i en av de mange glasskistene som har vært en del av scenografien gjennom forestillingen.

Stortalent

Hamlet ble spilt av det nye islandske stortalentet Hilmir Snær Gudnason. Han har en enorm kraft og utstråling, og bare understreker poenget om at et teater bare bør sette opp «Hamlet» når det har en Hamlet.

- Hovedtemaene i islandsk teater i fjor, spesielt i vår egen samtidsdramatikk, var kjønnsproblematikken og postmoderne temaer som vold, konsumerisme og sex, framholder Sofia Birgisdottir.

Mens det ikke er én trend i årets stykker så langt. Birgir Sigurdssons «Sskastjarnan» på Nasjonalteatret for eksempel, handler om fraflyttingen fra landsbygda, forteller hun.