Israel ber om økt radikalisering

MIDT-ØSTEN: I skyggen av overgrepene i Gaza har det skjedd urovekkende ting i Israelsk politikk. Israel har lenge blitt sett på som demokratiets fyrtårn i Midtøsten, omgitt av en rekke mer eller mindre udemokratiske arabiske stater. Denne posisjonen er svekket etter at det israelske parlamentet denne måneden forsøkte å forby to arabiske partier å stille til valg i februar. Heldigvis satte høyesterett ned foten og opphevet vedtaket. Det uttrykte ønsket om et slikt forbud kan føre til økt radikalisering blant Israels arabiske innbyggere.

De to arabiske partiene beskyldes for å ikke anerkjenne Israels rett til å eksistere og for å støtte terroristgrupper. Det er selvsagt ikke enkelt for demokratier å bli enige om hvor grensene skal gå for hva man skal tillate av politiske ytringer og organisasjoner. Dette er demokratiets dilemma, men forbud og undertrykkelse er ikke svaret på disse utfordringene.

Flere av de arabiske politikerne i Knesset tolket vedtaket 13. januar som en krigserklæring mot alle israelske statsborgere med arabisk bakgrunn. De føler at deres eget parlament ønsker å ta fra de sine grunnleggende demokratiske rettigheter. Hvis ikke høyesterett hadde grepet inn ville de ikke lenger hatt noe politisk parti å kanalisere sitt engasjement og misnøye gjennom. Mange muslimske land har de siste åra opplevd en gryende politisk liberalisering. Det har ført til stor framgang for partier tuftet på en eller annen form for muslimsk ideologi. Mange har dermed fått en politisk kanal for sin frustrasjon og engasjement. Demokratiske krefter i Midtøsten håper at moderate aktører skal minske berettigelsen og rekrutteringsgrunnlaget for ytterliggående grupper. Har man tilgang til stemmeurner, vil man i mindre utstrekning ha behov for våpen. Det er derfor alvorlig at Israelske politikere nå ser ut til å velge en strategi som kan bidra til økt radikalisering på arabisk side i Israelsk politikk

Partier som i ulik grad er basert på islamsk ideologi vil ikke forsvinne. Både Israel og Vesten må innse dette, og vi må forholde oss til disse gruppene på en mer konstruktiv måte. I noen av de landene Oslosenteret arbeider, ser vi en klar tendens til at når islamske bevegelser får delta i politiske fora så bidrar det til moderasjon. Og politisk deltakelse fra religiøse bevegelser, både kristne og muslimske, kan paradoksalt nok føre til et tydeligere skille mellom religion og politikk. Jordan er et eksempel på dette. Vår nære historie viser at vi betaler en veldig høy pris ved å undertrykke politiske bevegelser som har støtte i folket. Ikke minst viser erfaringene fra Libanon dette hvor svaret på politisk undertrykkelse ble framveksten av ev et ekstremt Hizbollah. Jeg regner ikke med at det er dette Israel ønsker å oppnå.