KRIGEN I 2009: Israelske soldater angriper mål sør i Gaza i januar. Fremdeles er det svært vanskelig for journalister å komme inn i området.
Foto: AP/Scanpix
KRIGEN I 2009: Israelske soldater angriper mål sør i Gaza i januar. Fremdeles er det svært vanskelig for journalister å komme inn i området. Foto: AP/ScanpixVis mer

Israel bryter pressefriheten

Journalister hindres adgang til Gaza.

||| I DAG SKULLE jeg ha vært i Det okkuperte palestinske området, nærmere bestemt i Gaza, og jobbet som frilansjournalist. Den eneste grunnen til at jeg ikke er der er at Israel, igjen, ikke gir meg presseakkreditering, og slik hindrer meg adgang til Gaza og dermed bryter pressefriheten. Det israelske pressekortet er utenlandske journalisters eneste mulighet til å slippe inn i Gaza.

Også etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, har staten beholdt kontroll over Gazas grenser til omverdenen. Israel har gjennom en avtale med Den palestinske selvstyremyndigheten fra 2005 vetorett for reisende gjennom Egypts grense til Gaza. Fortsatt okkupasjon, vedvarende blokade og intern palestinsk strid: Det er nok å fortelle om for internasjonale journalister også når det ikke pågår massive militære angrep mot Gaza - hvis Israel slipper journalistene inn.

STATEN UTSTEDER pressekort. For å ordne akkrediteringen som vanligvis tar under en time, møtte jeg hos Government Press Office (GPO) i Jerusalem 7. januar i år. GPO er underlagt statsministerens kontor. Ifølge Reportere uten grenser gjør det Israel til det eneste demokratiske landet i verden der pressekort blir utstedt av en statsinstitusjon og ikke av journalisters egne tillitsvalgte. Jeg leverte all påkrevet dokumentasjon til GPO, inkludert akkrediteringsbrev fra Klassekampen, og fylte ut søknadsskjema. De spurte om jeg hadde hatt GPO-pressekort før, noe jeg bekreftet. Etter en sjekk i datamaskinen, spurte de om jeg hadde jobbet for Dagbladet, noe jeg bekreftet. Jeg fikk straks høre at det kunne bli «problematisk» å gi meg pressekortet.

DE SA AT problemet er at jeg er frilansjournalist og ikke ansatt i Klassekampen, en påstand som strider med GPOs retningslinjer. Jeg sjekket med Foreign Press Association i Israel (FPA), interesseorganisasjon for Midtøsten-korrespondenter, som sa at «så lenge du er journalist, frilansjournalist eller ansatt og kan dokumentere det, har du ifølge loven krav på presseakkreditering. Det er våre advokaters forståelse av det GPO forteller oss».  Jeg bør kanskje sende dem hundrevis av artikler jeg har skrevet i dagspressen de siste årene som dokumentasjon? GPO viste for øvrig ingen interesse for mitt norske pressekort da jeg presenterte det for dem.

Nå har jeg ventet i to måneder og har ennå ikke fått svar på søknaden om akkreditering. Jeg har fått et brev som bekrefter at de har mottatt søknaden og at den skal behandles ifølge retningslinjene. GPO planlegger å bruke maksimal behandlingstid på søknaden (90 dager), og sier det «er mange andre journalister som er i samme prosess» som jeg, men ikke hvor mange.

JEG HAR VENTET lenge på GPO tidligere. I 2006-2007 var jeg Midtøsten-korrespondent for Dagbladet, basert i Jerusalem. Problemene med GPO startet omtrent samtidig med at ambassaderåd Aviad Ivri ved Israels ambassade i Oslo i et debattinnlegg i Dagbladet (4.12.06) kritiserte min dekning av konflikten i Midtøsten. Innlegget var en reaksjon på en kommentar jeg skrev om Israels drap på blant andre 13 sovende barn og kvinner i Gaza noen dager før, og lignende hendelser.

GPO trenerte saken og fant stadig nye og ifølge min israelske advokat ugyldige argumenter for at de ikke kunne fornye akkrediteringen min. Også den gang var konsekvensen at jeg ikke fikk rapportere fra Gaza. Etter elleve måneders kamp fikk jeg pressekortet, takket være utenriksminister Jonas Gahr Støre som tok opp saken med daværende israelske utenriksminister Tzipi Livni.
Ivri er ennå ambassaderåd i Oslo.

UTTALELSER FRA GPOs sjef Daniel Seaman viser at han legger journalisters arbeid til grunn når han velger hvem han vil «samarbeide» med. I et intervju i 2003 uttalte Seaman: «Jeg utfordrer ikke hver eneste journalist på alt hun/han skriver eller rapporterer om. Men hvis du følger med over en viss tid og ser at de ikke er objektive og har en agenda ( ... ) da er det vår rett ikke å samarbeide og ikke jobbe med dem».  

I 2004 INNLEDET GPO en boikott av BBC som ifølge Seaman systematisk kritiserte Israel og laget programmer som var antisemittiske. Han sa da at BBCs forsøk på å få pressekort og arbeidstillatelser ville kunne ta lenger tid enn før. Jörg Bremer, Midtøsten-korrespondent i Frankfurter Allgemeine Zeitung, fikk problemer med arbeidstillatelse og pressekort i 2006. Da tyske myndigheter involverte seg i saken, fikk det GPO-sjefen til å kalle Bremer «idiot», «ynkelig løgner» og en «liten dritt» i et intervju med en israelsk avis, i tillegg til ordbruk som virkelig ikke egner seg på trykk. En komité skulle avgjøre søknaden hans, ikke saksbehandlerne i GPO. «Klart du får det, men det er noen (journalister) vi ikke vil ha, og derfor liker jeg komiteen», sa Seaman ifølge Bremer, som svarte ham at motivet for å bruke en komité var politisk.

I januar i år ble den amerikanske journalisten Jared Malsin som jobbet for nyhetsbyrået Maan deportert fra Israel fordi han hadde kritisert Israel i sine artikler, ifølge rettsdokumenter.

I 2009 falt Israel ned til 93. plass på Reportere uten grensers indeks over pressefrihetens vilkår i verden, bak for eksempel Kuwait, De forente arabiske emirater og Libanon. I Det okkuperte palestinske området som er en egen oppføring i indeksen, rangeres Israel som nummer 150 av 175.

Min erfaring fra 2007 gir grunn til å frykte at Israels pressebyråkrati igjen vil sørge for en lang saksbehandling, og med GPOs uttalelser og trenering tatt i betraktning, trolig et avslag. Resultatet er at jeg ikke får rapportere fra Gaza slik jeg hadde planlagt. For meg, med Midtøsten som felt gjennom mange år, er det yrkesforbud, og et brudd på pressefriheten — en av demokratiets viktigste bærebjelker.

VENTER FORTSATT: Den norske journalisten Yngvil Mortensen får ikke pressekort og dermed ikke adgang til å jobbe i Gaza.
VENTER FORTSATT: Den norske journalisten Yngvil Mortensen får ikke pressekort og dermed ikke adgang til å jobbe i Gaza. Vis mer