ET LIV I RUINER:  Et år etter angrepet på Gazastripen bor Palestinere i skur etter at husene deres ble lagt i ruiner. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
ET LIV I RUINER: Et år etter angrepet på Gazastripen bor Palestinere i skur etter at husene deres ble lagt i ruiner. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Israel drepte i fjor flere palestinere enn noe annet år siden seksdagerskrigen i 1967

Det er på høy tid at Norge anerkjenner Palestina.

Meninger

Det er et år siden det største angrepet på Gazastripen siden 1967. Det israelske angrepet, som de selv kalte Operation Protective Edge, startet med et større luftangrep natt til 8. juli 2014 og ble utvidet til bakkeinvasjon med stridsvogner. Angrepet hadde som hensikt å stanse utskytningen av raketter fra Gaza, ødelegge tunneler nær Israels grense samt svekke Hamas? lederskap.  

Midtøsten har historisk sett vært preget av tilbakevendende konflikter mellom jøder, muslimer og kristne. I 1948 endret konfliktsituasjonen seg dramatisk, ved opprettelsen av staten Israel. Palestinerne kaller det al-Nakba, katastrofen, på arabisk. I det som i dag er Israel ble hundrevis av palestinske landsbyer avfolket og jevnet med jorden. 800.000 palestinere flyktet eller ble jaget fra sine hjem. Flyktningene ble bosatt i midlertidige leirer i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden og på Gazastripen.  

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ble i 1949 opprettet som en midlertidig organisasjon. Nå snart 70 år senere glimrer en permanent løsning med sitt fravær og UNRWA får stadig forlenget sitt mandat. I dag ivaretar de rundt fem millioner registrerte palestinere som bor i flyktningleirer.  

Israel håndhever blokaden av Gazastripen og har gjort det siden 2007. Gazastripen er et område på 360 kvadratkilometer, litt mindre enn Stavanger og Sandnes til sammen. Med nærmere 2 millioner mennesker er dette et av verdens tettest befolkede områder. 50 prosent av innbyggerne er barn og gjennomsnittsalderen er 17 år. Her er 90 prosent av vannet uegnet å drikke, og en høy andel barn er kronisk underernærte og lider av kortvoksthet. Kloakk flyter i gatene, og det er dårlig tilgang på elektrisitet og drivstoff.  De viktigste næringene i Gaza er landbruk og fiske, men vannmangel og at Israel tillater en fiskesone kun 5,5 km fra land gjør dette vanskelig.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bombingen av Gaza varte i 51 dager. Gjenoppbyggingen kan ta 50 år. Situasjonen før den siste bombingen var allerede svært utfordrende for befolkningen. Gaza har vært lutfattig i årevis. Hjelpearbeidere returnerer og sier de har aldri sett et katastrofeområde så ille. Angrepet ble flere ganger stanset i forsøk på våpenhviler, Hamas gjentatte krav var åpen sjøhavn, få gjenoppbygge flyplass og utreisetillatelse for innbyggerne på Gaza. Dette er enkle minimumskrav for å kunne nærme seg en normal hverdag for innbyggerne. Krav Israel avslo. Hamas lovet også at de ikke ville angripe sivile israelere, noe tapstall faktisk underbygger.  

Seks år gamle barn på Gaza har opplevd tre israelsk angrep. Israel kaller det forsvar.  Rakettene som sendes fra Gaza og mot Israel har ytterst sjelden fatale utfall, men har en psykologisk effekt. Analyse av hendelsesforløp etter Gaza-krigene viser at israelske angrep på Gazastripen oftest kommer i dagene før utskytninger av raketter derfra, og rakettangrep på Israel som oftest skjer etter drap på palestinere.  

I 1967 okkuperte Israel Vestbredden og Gaza. Like etterpå begynte israelske bosettere å etablere seg på det okkuperte området. Israel bryter internasjonal lov når de lar egen befolkning etablere seg på okkuperte områder.  

Israel drepte i fjor flere palestinere enn noe annet år siden seksdagerskrigen i 1967. 2314 palestinere ble drept. 70 % av de drepte var sivile, av disse var 550 barn. På israelsk side ble 67 soldater og 6 sivile drept. Tallene representerer uproposjonaliteten mellom partene.  

Som fullstendig overlegen okkupant av Vestbredden, og ansvarlig for blokaden av Gaza, kan og bør Israel legge til rette for en varig fredsløsning. Palestinerne bør få sin egen stat og gis mulighet til å bygge sin egen framtid. Det er stor vilje blant både israelere og palestinere for å få dette til, men det virker som at Israels regjering krever at all motstandsvilje skal legges død før de i det hele tatt vil forhandle. Og hva skal de da forhandle om? En enstatsløsning er umulig. Det er det siste Israel vil. En enstatsløsning vil utvanne den jødiske befolkningen, og etter hvert gi et arabisk flertall, noe som vil resultere i slutten på Israel. Og når den nylig gjenvalgte israelske statsminister Benjamin Netanyahu sier "det vil aldri opprettes en palestinsk stat under min styring" er videre okkupasjon og undertrykkelse det eneste alternativet.  

Israel har en militær slagkraft som rangeres som den sjette mektigste i verden. Når det kommer til teknologisk kapasitet rangeres Israel på fjerdeplass i verden, og landet anses å være blant de ti mektigste. Det er imponerende for et land med kun 8 millioner innbyggere, noe som blant annet kan forklares med at Israel er blant de land som mottar mest amerikansk militær bistand. Internasjonal dugnadsånd er også til stede — mange nordmenn reiser til Israel for å bidra til å bygge landet. Dette er i all hovedsak kristne, hvis overbevisning er at jøder er Guds utvalgte folk, og at Israel er Guds øyensten. Kritikk av Israel er for mange kristne vanskelig da det er uforenlig med å være en god kristen.  

På samme måte som vi boikottet apartheidstyret i Sør-Afrika, bør vi i dag boikotte Israel. Boikott er å unngå politiske, sosiale eller økonomiske forbindelser for å innfri bestemte krav. Kravene er enkle; avslutt okkupasjonen og kolonisering av Vestbredden og hev blokaden av Gazastripen. Kravene står ikke i kontrast til anerkjennelse av Israel. Det er ikke snakk om støtte til Hamas. Det er heller ikke snakk om det gode eller det onde, hvem som skjøt den første raketten eller hva bibelen sier. Og det er definitivt ikke antisemittisk. Det handler om anstendighet og rettferdighet. På samme måte som vi står opp for borgerrettigheter, homofiles rettigheter, likestilling og miljøspørsmål, bør vi kreve rettferdighet, frihet og trygghet for palestinerne.  

Sverige, som jo er kjent for sin nøytralitet gjennom flere kriger og konflikter, har tatt et standpunkt og anerkjent Palestina som stat. I alt har 135 land (syv av ti medlemsland i FN) anerkjent staten Palestina. Det er på høy tid at Norge også gjør det.