Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Israel og norsk biodebatt

I DAGBLADET

leter Thorvald Sirnes etter skjulte motiver for å forklare forskjellen på hva som bør tillates av medisinsk teknologi som preimplantasjonsdiagnostikk, stamcelleforskning eller kloning av stamceller. Han blander også Israel inn i denne debatten. UNESCOs International Bioethics Committee (IBC) anerkjente i 2001 et bredt spekter av synspunkter i sin rapport om stamcelleforskning. IBC slo likevel fast at en av bioetikkens viktigste roller ikke er å forby, men å definere det etiske rammeverket for hva som tillates.

Preimplantasjonsdiagnostikken gir håp for foreldre i familier med høy risiko for genetisk sykdom. Stamcelleforskning på embryoer åpner for en regenererende medisin for å reparere vevsskader ved hjerteinfarkt, Parkinson eller diabetes. Bruken kan bare tillates etter at man har tatt standpunkt til etiske spørsmål angående det befruktede eggets, eller det preimplanterte fosterets natur. Sirnes har rett når han sier at bakgrunnen for en etisk analyse ikke bare er religiøs. Likevel preger de forskjellige religioners lære sterkt spørsmålet om man er et fullverdig menneske fra unnfangelsen av, og om hvert befruktet egg bør ansees som et menneske. Den katolske kirke forbyr prøverørsbefrukning for å hjelpe ufruktbare par til å få barn, fordi det er umulig å forsikre seg om at hvert befruktet egg ved prøverørsbehandling vil ha potensiale til å bli implantert i livmoren og båret frem ved fødsel. Det er ikke tillatt å intervenere på embryoer, selv for å frembringe dem. Dette konsekvente og dypt religiøst rotfestede synspunktet preger utvilsomt den bioetiske bestemmelsesprosessen. De sekulære etiske og filosofiske begrunnelsene er like viktige. En av disse er frykten for utnyttelse av kvinnekroppen, men det bør kunne hindres av et klart bioetisk rammeverk.

ISRAELS SYNSPUNKTER

i debatten er definert av vår bioetiske komite, bestående av filosofer, jurister, forskere og eksperter i Jødedom og Islam. Disse synspunktene likner mye på Storbritanias synspunkter (http://www.academy.ac.il/bioethics/index.html). Sirnes, bemerkninger om at Israels synspunkter er «paradoksale» eller at de er politisk motivert er rett og slett ikke riktige. Det stemmer at Israel har mange klinikker for kunstig befruktning i forhold til befolkningen. Disse sentrene tjener den arabiske befolkningen, inklusive mange som bor på Vestbredden, såvel som jøder. Det er galt å si at hensikten er «et middel for å hindre at den jødiske befolkningen kommer i mindretall i staten». Jødisk lov anser medisin som en kvasireligiøs plikt for å lindre lidelse, inklusive ufruktbarhet, og å redde pasienters liv. Loven anser at det menneskelige potensiale til en embryo avhenger av foreldrenes ønske om å få barn. Overtallige embryoer vil forbli nedfrosne eller destrueres når foreldrene har oppnådd sine reproduktive behov.

DET ER GALT

at «Israel har mange biobanker» og at det er en «systematisk, genetisk kartlegging» med den politiske hensikten «å ty til genene som en mulig basis for en ny identitetspolitikk». Israel har en lov som beskytter genetisk informasjon og et bioetisk regelverk for å forebygge misbruk av genetiske databaser. Israel var et av de første land i verden som forbød reproduktiv kloning. Når det gjelder påvirkningen av «Tysk historie» finnes det ikke noe annet sted hvor minnet om morderiske nazileger er sterkere enn i Israel. På grunn av disse forbrytelsene åpnet Nurnberg-domstolen for bioetikk for å sikre at medisin utføres til individets beste, med dennes tillatelse, og med full respekt for menneskerettigheter og verdighet. Å forby forskning og medisinske fremskritt er ikke måten å forhindre avskyeligheter. Strenge regelverk og sterke bioetiske institusjoner kan gi mennesket anledning til å nyte godt av vitenskapens fremskritt. Hvert fremskritt innen genetikken og den reproduktive vitenskapen har potensiale til å bringe medisinske fordeler, inklusive kloning. Bioetikkens vanskelige oppgave er å definere grensene av det tillatelige.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media