Etter å ha tatt kontroll over den norske båten Kårstein, med aktivister som var på vei til Gaza for å bryte blokaden, loser militæret den inn til militær havn i Ashdod i Israel 29. juli. Foto: AP / NTB Scanpix
Etter å ha tatt kontroll over den norske båten Kårstein, med aktivister som var på vei til Gaza for å bryte blokaden, loser militæret den inn til militær havn i Ashdod i Israel 29. juli. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Ship to Gaza:

Israels fange nummer (25)121.207, det er meg

Uten blokade og okkupasjon, hadde nok en mindre ekstrem politisk gruppe enn Hamas kunnet fått fotfeste på Gaza.

Meninger

Fange nummer (25) 121, 207, det er meg, Gerd von der Lippe, eneste norske delegat på Kårstein / Al Awda (Tilbakekomst). Vi var i alt 22 på båten, 13 delegater, to journalister og et nesten helnorsk mannskap på sju.

Hvorfor reiser vi når vi vet at vi mest sannsynligvis havner i israelsk fengsel? Jeg har vært i Gaza og, vet at innbyggerne opplever seg som vanlige mennesker en kort stund mens vi er på vei for å bryte den ulovlige blokaden. Når vi også tenker på alle syke og underernærte ved å ta med medisiner, forstår de at vi identifiserer oss med sivilbefolkningen og deres lidelser.

Vi ble bordet av den israelske marine i internasjonalt farvann, 42 nautiske mil fra Egypt. Etter at soldatene brutalt hadde overtatt kontrollen av båten, kjørte de den til den største havna i landet, Ashdod.

Der ble vi tvunget inn i et lukket militært område. Jeg fikk problemer hver gang de skulle sjekke klærne, fordi jeg har to kunstige hofter. Det kunne ikke kontrollapparatene finne ut av.

Vi ble kontrollert minst fem ganger av ulike personer. I et av rommene kastet to soldatdamer alt innholdet i toalettveska og ryggsekken på gulvet, fordi jeg brølte til dem. Vi skulle holde kjeft. Leppestift, ansiktskrem, kredittkort, truser og solhatt med påskrevet «ShipTo Gaza» virvlet rundt mens soldatene så triumferende på meg.

Da denne prosessen endelig var over, ble vi stua inn i en fangebil uten vinduer og sendt til fengselet Givòn Ramla. Der var det ny sjekk og alt unntagen en overdel, briller og ei truse ble tatt fra oss kvinner. Til og med spenner i håret og tanntråd ble ansett som farlig. Vi seks kvinnene på Kårstein havnet i samme celle i fengselet.

Ifølge Fangers Rettigheter i Israel på Wikipedia, er det like forhold for kvinner og menn. Det stemmer ikke. Kvinner var det annet kjønn i fengslet. Gutta hadde vifte på cella, slik at de kunne sove uten å svette slik vi gjorde i vår badstu. De fikk også lufting ca. en time to ganger daglig, mens vi fikk som regel bare en kort tur, fordi vi ikke måtte være sammen med gutta. Dessuten, brøt vaktene seg ofte inn til oss om natta med mye bråk.

Maten var selvsagt elendig. Verre var det at vi som svetta nesten hele tida ikke fikk reint vann. Jeg var også i «skittent-vann-streik» og holdt på å svime av noen ganger. Vi fikk maten i ureine matfat, som vi vaska så godt vi kunne med såpe og kaldt skittent vann. Gulvet vaska vi for å unngå sultne krypdyr i sengene på jakt etter maten vår.

En av de brølende vaktene slo meg litt for hardt på ankelen for å få oss opp raskt, slik at det gikk et søkk i den nye hofta mi. Jeg forlangte å få snakke med en lege.

På vei til legen ble ei svensk dame og jeg putta inn i et nytt fangehull. I den glovarme cella sang vi høyt for ikke å svime av. Når vi hørte at de slo noen av gutta, skreik vi inntil de isolerte oss helt. Som straff fikk vi ikke gå ut og lufte oss og ble nektet middag den dagen.

Vi forventer hjelp fra norsk UD. Båten som er stjålet i internasjonalt farvann er norsk og jeg er nestleder i eierstyret av båten. Hva gjør regjeringen? Den henvender seg til israelsk UD og spør hvorfor, og hva som skjedde. Verken som fanger eller ex-fanger har vi fått noen henvendelse fra norsk UD.

Samholdet gjorde at vi klarte oss relativt bra i fengslet. Vi kunne reise hjem som frie, i motsetning til palestinerne på Gaza i deres utendørsfengsel, som verden ikke ser ut til å bry seg om.

Israels mantra er Hamas. Vi støtter ikke Hamas, men sivilbefolkningen. Uten blokaden og okkupasjonen, hadde nok en mindre ekstrem politisk gruppe kunnet fått fotfeste på Gaza. Det er Israel som sitter med trumfkortet til å bidra til at folk i Gaza kan leve og puste som oss andre.