Fange nummer (25) 121, 207, det er meg, Gerd von der Lippe, eneste norske delegat på Kårstein / Al Awda (Tilbakekomst). Vi var i alt 22 på båten, 13 delegater, to journalister og et nesten helnorsk mannskap på sju.

Hvorfor reiser vi når vi vet at vi mest sannsynligvis havner i israelsk fengsel? Jeg har vært i Gaza og, vet at innbyggerne opplever seg som vanlige mennesker en kort stund mens vi er på vei for å bryte den ulovlige blokaden. Når vi også tenker på alle syke og underernærte ved å ta med medisiner, forstår de at vi identifiserer oss med sivilbefolkningen og deres lidelser.

Vi ble bordet av den israelske marine i internasjonalt farvann, 42 nautiske mil fra Egypt. Etter at soldatene brutalt hadde overtatt kontrollen av båten, kjørte de den til den største havna i landet, Ashdod.

Der ble vi tvunget inn i et lukket militært område. Jeg fikk problemer hver gang de skulle sjekke klærne, fordi jeg har to kunstige hofter. Det kunne ikke kontrollapparatene finne ut av.

Vi ble kontrollert minst fem ganger av ulike personer. I et av rommene kastet to soldatdamer alt innholdet i toalettveska og ryggsekken på gulvet, fordi jeg brølte til dem. Vi skulle holde kjeft. Leppestift, ansiktskrem, kredittkort, truser og solhatt med påskrevet «ShipTo Gaza» virvlet rundt mens soldatene så triumferende på meg.