ISRAELVENN: Artikkelforfatter Christian Tybring-Gjedde (t.v.) var tilstede da ICEJ (Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem) arrangerte støttemarkering for Israel utenfor Stortinget i Oslo 1. mai. Carl I. Hagen til høyre for han.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
ISRAELVENN: Artikkelforfatter Christian Tybring-Gjedde (t.v.) var tilstede da ICEJ (Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem) arrangerte støttemarkering for Israel utenfor Stortinget i Oslo 1. mai. Carl I. Hagen til høyre for han. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Israels rett til å eksistere

Norge bør avvise alt press om å anerkjenne Palestina som egen stat.

Debattinnlegg

I en kronikk i Dagbladet 6. november skriver Marte Heian-Engdal og Jørgen Jensehaugen at Norge bør følge Sverige og anerkjenne Palestina som egen stat. I følge forfatterne lever palestinere uverdige liv, og hatet som utøves mot Israel bunner i frustrasjon og Israels stengte grenser. Dette er en historisk ytterst tvilsom forklaringsvariabel.

Konflikten i Midtøsten blir stadig fremstilt som en solidarisk kamp for palestinerne. Kritikken av Israel er ofte nådeløs, og av til kjenner man en eim av anti-semittisme. Israel blir gjenre fremstilt som den sterke part. Det er en sannhet med modifikasjoner. Israel er et sterkt demokrati, det har fremragende utdanningsinstitusjoner, et variert næringsliv og et sterkt og motivert Forsvar. Israels største styrke er skjebnefellesskapet landets jøder deler. I størrelse, demografi og sett i forhold til det utbredte hatet fra landene rundt er imidlertid landets styrke ikke like åpenbar.

Kritikken av Israel fremsettes ofte uten referanse til landets historie og det hatet som er blitt jødene til del gjennom helt siden jødedommens opprinnelse nær 2000 år tilbake. Israel opprettelse i 1948 var verdens kollektive unnskyldning for nazistenes industrielle utryddelse av 6 millioner jøder under 2. verdenskrig. De fleste jøder som flyttet til Israel gjorde dette fordi de ville unnslippe fortsatt pogromer, forfølgelse og hets.

For verdens eneste jødiske nasjon er opprettholdelse av forsvarebare grenser et eksistensielt spørsmål. Ingen nasjoner kan løse grensedisputter dersom den ene parten har som uttalt ambisjon å utslette den andre. Når det er sagt er det viktig at Israel utviser større grad av diplomatisk kløkt, og at landets regjering ikke gir etter for provoserende krav fra landets egne religiøse ledere. Utvidete bosetninger i omstridte områder er et dårlig utgangspunkt.

Jødene i Israel ønsker ikke å risikere at de selv eller deres barn blir del av en énstatsløsning hvor jøder kommer i mindretall i eget land. De fleste er derfor tilhengere av opprettelsen av en palestinsk stat. En palestinsk stat kan imidlertid kun opprettes på grunnlag av en fremforhandlet avtale som sikrer avklarte landegrenser og ekte fred mellom to selvstendige land. Avtalen må også sikre internasjonal anerkjennelse og respekt for jødenes rett til å styre eget land. Norge bør derfor avvise alt press om å anerkjenne Palestina som egen stat. Dialog med partene i Midtøsten må utøves med en dyp forståelse og respekt for Israels og jødenes historiske lidelser.

På samme måte som vi forventer og forlanger at Israel og andre land holder seg unna Europas regionale konflikter, bør vi selv være la være å spille fjernstyrt geo-politisk hasard fra parlamenter i Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.