Israels rett til selvforsvar

GAZA: Som israeler i Norge føles det noen ganger som om jeg befinner meg i en surrealistisk verden.

Klokka er halv ni mandag morgen den 3. mars, og jeg sitter og hører på israelsk radio. De rapporterer at to GRAD-raketter akkurat har truffet Ashkelon, en by med 120 000 innbyggere som ligger ca 16 kilometer fra Gaza. Målet var en åtte etasjers boligblokk. Det var bare så vidt raketten ikke traff skolen ved siden av med 300 barn. Nabobyene Sderot, Netivot og andre omkringliggende landsbyer er også mål for Kassam-, Katyusha- og GRAD-raketter. Så langt denne morgenen har 20 slike raketter blitt skutt mot israelere på vei til jobb etter å ha levert barna i barnehagen og på skolen. Bare siden onsdag 27. februar har over 150 slike raketter blitt avfyrt mot disse byene; flere titalls bare det siste døgnet.

Samme morgen skriver Dagbladet at AUF er bekymret for palestinerne på Gazastripen. La det ikke være noen tvil om at Israel også er bekymret for de sivile i Gaza. Det israelske forsvarets operasjoner er utelukkende siktet mot terrorister, mens alle raketter som blir skutt inn i Israel har som eneste hensikt å treffe sivile mål, dette være seg kjøpesentre, skoler og universitetet. Til og med ved Ashkelon sykehus slo en GRAD rakett ned bare femti meter fra hovedinngangen. Forrige ukes rakettnedslag etterlot to alvorlig skadde barn, og på onsdag 27. februar ble en firebarnsfar drept på Sapir College i Sderot, der min bror under- viser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AUF retter ikke et ord om fordømmelse mot Hamas’ terrorister. Det er verdt å merke seg at Hamas’ rakettlagre og utskytningsramper i Gaza med viten og vilje ble lagt til bebodde områder, hvilket setter lokalbefolkningens liv i fare.

Selv om det israelske forsvaret tok forholdsregler for å begrense sivile tap var det dessverre noen sivile som ble drept blant de hundre terroristene fra Hamas og islamsk Jihad. Blant de ca. hundre som ble drept var ikke flere enn ti prosent sivile.

Når jeg sier dette, er jeg fullt klar over at norsk og palestinsk media opererer med langt høyere tall. Jeg må innrømme at når det gjelder mediakrigen er Israel den tapende part.

Det finnes ikke tvil om at Hamas’ mål er å undergrave fredsprosessen som ble satt i gang i Annapolis i november i fjor. Jeg frykter at Norges likegyldighet til Hamas’ krig mot Israel oppmuntrer krigsherrene i Gaza til å fortsette, og til og med trappe opp sine terroraksjoner mot Israel. Denne type politikk tjener ikke fredens sak.

Hamas’ terrorisme støttes aktivt av Iran, som bidrar med utstyr, penger og avanserte raketter og annen bevæpning til Gaza.

Burde en bare gi opp muligheten for at AUF og andre i Norge vil gjøre en nøktern vurdering av den tøffe virkeligheten som omgir Israel? De omfavner en «virtuell» verden som passer deres eget verdensbilde. Dette er en verden der krigsforbrytelser som blir begått mot israelere tilsynelatende går fullstendig upåtalt hen. Retten til liv er en grunnleggende menneskerett, men det virker som om israelere nektes den retten. Israels suverene rett til selvforsvar blir lite annet enn et hult slagord når det kommer fra enkelte norske politikere som beskylder Israel for å bruke urimelig mye makt.

Er det ikke på tide at Israel kan bli en trygg havn for sine innbyggere slik Norge er det for nordmenn?