«21 tanker for det 21. århundret»
Yuval Noah Harari
«Klarsynt og kritisk visjon av dagens verden.»Se alle anmeldelser
«21 tanker for det 21. århundret» er den tredje boka i en trilogi. «Sapiens» (2014) går opp sporene etter mennesket i fortida. «Homo Deus» kaster blikket framover. Den nye boka skjærer et snitt gjennom verden slik den oppleves akkurat nå.
Den dårlige nyheten er at det ikke ser særlig bra ut. Liberalismen, som gikk seirende ut i det forrige århundrets kamp mellom ideologier, er inne i sin svanesang. Harari gjentar flere ganger at kloden trues av tre overhengende farer; en ny verdenskrig, kanskje med atomvåpen, nye oppdagelser innen genteknologi og informasjonsteknikk og et sammenbrudd i biosfæren, altså miljøet.
Ikke for seint
Den gode nyheten er at det ikke er for seint å demme opp for disse katastrofene. I så fall må vi mennesker finne ut «hvem vi egentlig er», før de såkalte algoritmene – altså datastyrte programmer som overvåker og kartlegger hver og en av oss - tar over og «gjør det nærmest umulig for folk å se sannheten om seg selv». Vi må med andre ord trosse de mektige «stordata»-systemene og begynne «å tenke sjæl», som Trond Viggo Torgersen uttrykker det. I bokas siste setning advarer Harari:
«Men hvis vi ønsker å benytte oss av denne muligheten, må vi gjøre det nå.»
Magisk tall
Før vi når så langt, har Harari dratt oss gjennom sin visjon av verden. De 21 essayene henger sammen i den forstand at det neste starter med stikkord som avrunder det forrige. Hararis sans for det mytiske gjenspeiles i tallet. 21 kan bare oppløses i tre ganger sju, og som alle vet, er dette tall som går igjen i myter, eventyr og legender.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Harari vil hjelpe oss med å finne en retning. En formulering han gjentar, lyder slik: «Hvordan skal du leve i forvirringens tidsalder når de gamle historiene har kollapset, og det ikke har kommet noen ny historie som kan erstatte dem?»
Som enhver vismann med respekt for seg selv, er Harari på jakt etter sannheten. Hvis mennesket skal gjenoppdage klokskapen i det gamle slagordet «Kjenn deg selv» fra oraklet i Delfi, må det først innse at vi i dag står overfor en verden som er så komplisert at selv høyt utdannede mennesker ikke har oversikt over hva som skjer.
Legger igjen spor
Hvis vi skal trenge igjennom jungelen av propaganda, løgner, feilinformasjon og falske nyheter, må vi være ytterst skjerpet. Bare slik kan vi klare å trosse de kreftene som forsøker å få makten over oss. «Sannhet og makt kan gå hånd i hånd – en stund. Før eller senere vil de skille lag,» skriver Harari.
Første del av boka handler om truslene kloden står overfor. De uoverskuelige teknologiske utfordringene er skremmende. Stadig får de som følger med på våre bevegelser, hva vi kjøper, hvilke interesser vi har, hva vi leter etter av informasjon og underholdning på nettet, hvem vi utveksler epost med og så videre, mer å gå på. Vi legger igjen spor etter oss i ett kjør, til nytte for alt fra kommersielle bedrifter til overvåkningstjenester og politiske makthavere.
Arbeidsløshet
Når vi søker informasjon, «googler» vi og glemmer at Google er et privat selskap. «De færreste mennesker kjenner seg selv godt,» skriver Harari i en av sine mange aforistiske formuleringer. Vi risikerer å forveksle vår identitet med det bildet som trer fram av algoritmene som i det skjulte tegner et kart over vår personlighet. Som han uttrykker det, i vår tid lar vi «Google maps velge om vi skal svinge til høyre eller venstre».
Kunstig intelligens (KI) truer med å overta for den funksjonen menneskene hittil har hatt i verdenssamfunnet. Foruten krig, politisk nihilisme (Harari bruker dette ordet om Trump), overvåking, store folkeforflytninger, innvandring og så videre, kan KI føre til at store grupper blir uten arbeid.
Doktor Robot
Viktige samfunnsfunksjoner som legetjenester, politivesen, undervisning og så videre vil kunne overtas av KI-apparater som er mer nøyaktige enn det levende mennesker kan utføre. Roboter vil kunne kartlegge kroppens helsepotensiale, våre legninger og andre deler av våre fysiske og mentale betingelser på noen få sekunder.
Harari er mer redd for krig enn for terror. Han advarer mot å la terrorister få grep om nervesystemet, men ser ikke bort fra at verden kan kastes ut i en storkonflikt. «Ikke undervurder menneskelig dårskap,» som han uttrykker det.
Historier
Alt dette handler denne boka om. Og mye mer. Lene Stokseth har oversatt det hele til et språk som flyter godt, det er ikke hennes skyld at man innimellom støter på ord man må slå opp (på google). Her er passasjer om religion, Gud og ikke minst et interessant, kritisk kapittel om jødenes mangel på ydmykhet og tro på sin egen betydning. Harari kan som israeler og jøde skrive slik om sine landsmenn uten å bli mistenkeligjort.
Siste kapittel handler om meditasjon. Harari mediterer to timer hver dag. «Hva er meningen med livet?» spør han. Han påpeker at de fleste av oss søker svaret gjennom historier – sanne og oppdiktede – der vi ser oss selv i et større mønster. Men man skal være på vakt når politikere gjør det samme og begynner å «snakke i mystiske vendinger». Da bør «alarmen gå».
Boka er bevisstgjørende til tusan. Og som sagt; vi har dårlig tid. Vi må skynde oss. «Hvis du skal klare å løpe fort, bør du ikke ta med deg så mye bagasje,» skriver Harari. «La illusjonene ligge. De er så tunge.»
.
