Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Israelske drømmer og mareritt

Arketypisk «jødebiografi» som rommer et liv, en nasjon og et århundre.

BOK: Er du annengenerasjons Israel-jøde med sprenglærde østeuropeiske aner, vil din biografi romme de mest dramatiske hendelsene i forrige århundre.

Derfor er forfatteren Amos Oz' 550 siders erindringer noe langt mer enn velskrevne memoarer fra en aldrende litterat.

Han makter selv å lage sin biografi så arketypisk at den nesten blir parodisk. Med forfedre som enten var rike, rabbier eller intellektuelle. Og som flyktet fra pogromer, revolusjon og Hitlers gasskamre til det «lovede» fattigslige ørkenlandet, med eksamenspapirene som eneste bagasje.

Universell

Boka dekker unge Amos' oppvekst i 40- og 50-åras Jerusalem: En hyperintellektuell, blek guttunge med en dagdrømmeraktig lengsel etter den sunne og brunbarkede nybyggerjøden. Nettopp slike motsetninger er Oz' styrke. Sånn sett likner boka Arthur Koestlers selvbiografier, der sjelelige konflikter og familiemotsetninger speiler en universell dialektikk.

Mer enn guttungens eget sjeleliv er dette fortellingen om familiens tragedie.

Om den sprenglærde, pedantiske og evig skravlende faren som endte som bibliotekar, fordi det den gang var flere doktorer enn studenter i Israel. Og den svært begavede moren med den tsjekhovske oppveksten i et besteborgerlig Polen. Hun visnet helt i den fattigslige leiligheten i Jerusalem, og tok sitt eget liv da enebarnet Amos var tolv. Denne hendelsen danner på mange måter kjernen i boka - og kanskje også Amos' liv.

Den onde mannen

Oz' oppvekst faller parallelt med staten Israels framvekst: Den halve millionen arabere ble i begynnelsen sett på som en uproblematisk minoritet, inntil de forfulgte jødene selv ble forfølgere. Eller «et uhyre», ifølge Oz. For grunnleggeren av «Fred nå» sparker heller til den ekspansive Israel-politikken, enn å dvele ved holocaust. Han viser at det unge Israel ikke var en stat skapt av et samlet jødisk folk, ogbeskriver et absurd møte med han som bare ble omtalt som «den onde mannen»: Ben Gurion.

Boka rommer også folkloristiske kapitler som «Hva spiste de fattige askenasimene i Jerusalem i 40-åra?». Men fremst av alt er det fortellingen om den intellektuelle eliten i det nye Israel. Her er et utall fantastiske skjebner, blant andre Oz' grandonkel Joseph Klausner. Han var professor i hebraisk litteratur, og med på å hverdagsliggjøre det kunstig gjenopplivede hebraiske språket. Et språk som lever i beste velgående mellom permene til denne anbefalelsesverdige boka. Svært godt ivaretatt av Kjell Risviks solide og sobre oversettelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media