Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Istid 5: Debatt på avveie

Risikoforståelse er også å skjønne at fossiler er best på film og museum, skriver Anne Marte Blindheim.

FLOM: Her ved operaen i Oslo. Klimaforskere frykter mer slikt fram mot 2100. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet.
FLOM: Her ved operaen i Oslo. Klimaforskere frykter mer slikt fram mot 2100. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet. Vis mer

Det er to årstider folk bryr seg særlig om, og vil skal være som i gamle dager. Det skal være sol om sommeren og snø om vinteren. I hvert fall i noen sammenhengende perioder. Når det tvert imot føles som om det bare finnes én årstid, en allværsårstid med regn, tretten grader og 22 000 mordersnegler i hagen, og man nettopp har sett Istid 4, da hender det at man begynner å tenke på dette med klima. Og når det da hender at en eller annen kjendis på en av de radiokanalene som du kan være så uheldig å svitsje innom mens du kjører nedover Gudbrandsdalen, sier at «nå kunne vi jaggu trenge litt av den globale oppvarminga, hø-hø». Da hender det at man får lyst til å dunke panna i rattet.

Vær varierer. Men gjennom værets topper og bunner går en linje av tendens. Været over lang tid, altså klimaet, blir varmere, sier klimaforskerne. De mener at det skyldes fossilforbrenning og økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren, og at endringene skjer raskere enn det som kan forklares med naturlige prosesser. Det er bare snakk om noen få grader i løpet av noen tiår. Det høres deilig ut, men er det sannsynligvis ikke.

2012 har så langt vært et eksempel på hvordan forskerne tror at klimaet vil bli framover: varmere og våtere. Tall fra Meteorologisk institutt viser at middeltemperaturen i Norge hittil i år har vært 0,8 grader over normalen. Det har falt 25 prosent mer nedbør enn normalt. Vinteren og våren var spesielt mild, med rekordvarme i mars. Sommeren var først og fremst våt, med hyppige byger, ekstremregn og flom. Ifølge forskningsrådets program Norklima regner det nesten 20 prosent mer i Norge nå enn det gjorde i år 1900. Fram mot år 2100 kan nedbørsmengden øke med mellom 5 og 30 prosent. Mens det skal bli våtere i nord, skal det bli tørrere flere steder i sør. I år har tørke rammet USA, Russland og India hardt. Sist helg var det hetebølge over store deler av Europa sør for Danmark. Forskningen knytter ekstremvær stadig tettere til menneskeskapte utslipp. I juli konkluderte det britiske og det amerikanske meteorologiske instituttet med at økte utslipp av klimagasser trolig var årsak til en del av ekstremværhendelsene i fjor.

Lite er nytt under solen. En gang vokste det palmer på Svalbard og Oslo lå på bunnen av et tropehav. Det er bare det at den gang lå Svalbard og Oslo mye nærmere ekvator. Så vandret kontinentene. Det var ikke helt som i Istid 4 - kontinenter på avveie, at en nøtt ble stukket litt for hardt ned i isen slik at superkontinentet sprakk opp og dyr og planter seilte av gårde på isflak. Det tok noen hundre millioner år. CO2-nivå, solstråling og jordhelning har også endret seg gjennom tidene og forårsaket klimaendringer. Men globale endringer har ifølge klimaforskerne ved Nansen- og Bjerknessenteret alltid skjedd saktere enn det som er observert de siste tiårene. De gangene det gikk fort, som i Paleocen-Eocen varmeoptimum for 55 millioner år siden, resulterte det i økologisk krise med masseutryddelse av planter og dyr og sterk forsuring av havene. Ikke så rart at forskerne er bekymret.

En gang, om cirka 250 millioner år, vil kontinentene igjen samles i et superkontinent. Klimaet vil ha endret seg mange ganger før den tid. Men de raske klimaendringene er en trussel mot mat- og vannsikkerhet i vår nære framtid. Det er mye vi ikke vet om naturlig variasjon og menneskelig påvirkning på naturen. Vitenskapen og forskning er generelt preget av usikkerhet. Derfor må det forskes mer, med åpenhet rundt usikkerhetsmomentene og forståelse for at klima ikke er et enkelt tema. Både media, politikere og publikum trenger å utøve kildekritikk.

Enda viktigere er månedens ord: risikoforståelse. Selv om den norske regjeringen faser grønn energi inn, vil den ikke fase oljen ut. Det skal være opp til andre. Norge begrenser sitt ansvar til å være pådriver for en internasjonal avtale, som dessverre ikke er innen rekkevidde. Uten kunnskap og debatt, ingen risikoforståelse, ingen tiltak, og slik går det i ring . Neste år kommer den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel. Den vil nok en gang fastslå at fossiler gjør seg best på museum og på film. Fram mot stortingsvalget er det varslet ny debatt om oljetempo og oljeboring i nord. Det kan tine opp debatten. Akkurat nå er klimanøtta dypfryst.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media