Det er to årstider folk bryr seg særlig om, og vil skal være som i gamle dager. Det skal være sol om sommeren og snø om vinteren. I hvert fall i noen sammenhengende perioder. Når det tvert imot føles som om det bare finnes én årstid, en allværsårstid med regn, tretten grader og 22 000 mordersnegler i hagen, og man nettopp har sett Istid 4, da hender det at man begynner å tenke på dette med klima. Og når det da hender at en eller annen kjendis på en av de radiokanalene som du kan være så uheldig å svitsje innom mens du kjører nedover Gudbrandsdalen, sier at «nå kunne vi jaggu trenge litt av den globale oppvarminga, hø-hø». Da hender det at man får lyst til å dunke panna i rattet.

Vær varierer. Men gjennom værets topper og bunner går en linje av tendens. Været over lang tid, altså klimaet, blir varmere, sier klimaforskerne. De mener at det skyldes fossilforbrenning og økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren, og at endringene skjer raskere enn det som kan forklares med naturlige prosesser. Det er bare snakk om noen få grader i løpet av noen tiår. Det høres deilig ut, men er det sannsynligvis ikke.