FALL: Italias statsminister Matteo Renzi holder løftet om å gå av etter det sviende nederlaget søndag. Her tar han avskjed i Palazzo Chigi. Foto: Xinhua / NTB Scanpix / Jin Yu
FALL: Italias statsminister Matteo Renzi holder løftet om å gå av etter det sviende nederlaget søndag. Her tar han avskjed i Palazzo Chigi. Foto: Xinhua / NTB Scanpix / Jin YuVis mer

Italia blir ved det gamle

Matteo Renzi erobret ikke statsministerens taburett etter et valg, men gjennom et kupp i sitt parti. Nå er han avsatt av velgerne.

Kommentar

- Jeg tar alt ansvaret for nederlaget, og når en taper kan en ikke gå og sove mens man puster som om ingenting hadde skjedd. Her slutter mi regjeringserfaring, uttalte statsminister Matteo Renzi i natt, uten å vente på at alle stemmene var talt opp.

I så måte holder Renzi sitt løfte, og han forsvarer i det samme sitt omdømme som en politisk leder av en ny skole i Italia. Men det kostet ham altså taburetten. Renzi har hatt en svært personlig styreform. Ved siste årsskifte virket han uovervinnelig, som den eneste politikeren med tyngde i det forvirrende politiske landskapet i Italia.

Men han overvurderte både sin styrke blant velgerne og sine politiske fingerferdigheter. Han la fram en omfattende reform av Grunnloven til folkeavstemning. Grovt sagt tok denne sikte på å frata Senatet mesteparten av makta, skjære ned antallet seter der til en tredel og overlate landsdeler og kommuner å utpeke senatorene. I dag har Senatet like mye makt som Deputertkammeret. Begge kamre må vedta lover og begge kamre kan utpeke og avsette statsministeren. Reformen skulle styrke regjeringsmakta og gjøre Italia enklere å styre.

Men den nå avviste reformen var også tvetydig og til dels rotete. Såpass innfløkte spørsmål egner seg ikke for folkeavstemning.

Et år på forhånd stilte Renzi nærmest kabinett-spørsmål til velgerne: «Hvis nei vinner, drar jeg hjem og dere vil aldri se meg mer. Jeg er ikke en politiker av den gamle skolen som sitter bundet fast i stolen.» Dermed endte det som folkeavstemning om tillit til statsministeren.

Det var å overvurdere egen styrke. Renzi hadde ikke klart å samle sitt eget Demokratisk Parti (PD) om reformen. Tidligere statsminister og tidligere partileder i PD, Massimo D’Alema, og flere andre med tyngde i partiet kjempet for nei. Renzi vekket det gamle spøkelset Silvio Berlusconi til liv, den tidligere statsministeren som hadde innført klovneri i italiensk politikk. Berlusconi banet veien for en ekte klovn, Beppe Grillo, og Femstjernersbevegelsen (M5S), som er et uttalt opprør mot eliten og nærmest imot alt som heter politikk, men likevel stiller til valg. Innvandringsmotstanderne i Lega Nord, som historisk er et parti for å løsrive Nord-Italia og opprette den uavhengige staten som de vil kalle Padania, kjemper mot alt som er av makt i hovedstaden Roma.

Til sammen samlet disse ellers så uenige flokken drøyt 59 prosent av velgerne mot Renzi. Statsministeren tapte med omtrent seks millioner stemmer. Og deltakelsen var uvanlig høy.

Grillo ba velgerne på søndag stemme med innvollene, altså følge magefølelsen og ikke tenke seg om. Det er ikke et tilfeldig valgt bilde. Grillo kom på tanken om å grunnlegge Femstjernersbevegelsen, har har fortalt, mens han hadde magekatarr. Magefølelsen kan nok ha vekket motstand mot sterkere regjeringsmakt hos mange italienere.

Flere kommentatorer har sett dette velgeropprøret mot Renzi, som han kalte et «småopprør», i sammenheng med britenes folkeavstemning om utmelding av EU og med valget av Donald Trump til president i USA, som delte Storbritannia og USA nøyaktig på midten, og som er uttrykk for populistiske politiske vinder og opprør mot elitene i vestlige land. Men det passer bare delvis. Italia er ikke delt på midten. De som stemte mot Renzi, hører politisk hjemme på høyst ulike politiske fløyer, de var bare enige om å felle statsministeren.

Men noen prøver å skape en sammenheng. Matteo Salvini, lederen i Lega Nord, som nå har lagt seg politisk nær Nasjonal Front (FN) og Marine Le Pen i Frankrike, sendte ut ei jublende melding i sosiale media: «Leve Trump, leve Putin, leve Le Pen og leve Lega!» Men dette får han ikke Grillo med på, knapt nok Berlusconi og slett ikke opprørerne i PD.

Når EU frykter hva som skjer i Italia er det for så vidt en allmenn frykt for framgangen til populistiske krefter på ytre høyre fløy. Denne frykten ble noe dempet etter valget av president i Østerrike, som sammenfalt med italienernes avstemning. I Italia vil Grillo og M5S ha folkeavstemning om euroen. Men det er Lega Nord som er uttrykket for det fremmedfiendtlige ytre høyre.

I Italia, den tredje største økonomien med euro, er EU først og fremst redd for et svakt bankvesen og altfor stor gjeld. I tillegg kommer krisa med de mange flyktningene, der Italia etterlyser solidarisk hjelp fra EU. Renzi har i det siste gjort seg mislikt i EU med sine mange klager på unionens regler og styreform. Han mener han burde fått mere hjelp til å reformere Italia.

Italia har lang og rik erfaring med politiske kriser, og dette vet alle i EU. Nå er det opp til Republikkens president, Sergio Mattarella, å løse denne. Etter et siste regjeringsmøte i ettermiddag, mandag, vil Renzi overlevere sin søknad om avskjed. Mattarella kan da be ham danne ny regjering. Han er fremdeles leder i PD og teoretisk har han parlamentarisk flertall. Men han har allerede kunngjort sin avgang, så det virker lite trolig. Så lenge han er leder for landets største parti og flertallet i Deputertkammeret må han imidlertid regnes med i spillet i de kommende dagene.

Mattarella kan utnevne ei såkalt «teknokrat-regjering». Den må få gjennom statsbudsjettet for 2017 og en ny valglov før det holdes nyvalg. Finansminister Pier Carlo Padoan og presidenten i Senatet, Pietro Grasso, er nevnt som ny statsminister. Men han kan også be en ny statsminister sitte til neste planlagte valg i februar 2018. Da vil Grillo og M5S protestere; de håper på å bli landets største parti ved et raskt nyvalg.

Mattarella kan også oppløse Parlamentet straks og utskrive valg. Men det er lite trolig. Renzi har tidligere fått vedtatt en valglov som gir et kraftig «styringstillegg» til det partiet som blir størst i Deputertkammeret. Men med nederlaget for reformen hans skal Senatet fremdeles velges proporsjonalt. Da vil de to kamrene bli helt uforenelige og det blir nærmest umulig å danne regjering.

M5S håper å vinne flertall i Deputertkammeret i et snarlig valg, og vil da endre loven for valg til Senatet for å gjøre de to kamrene forenelige. Men akkurat derfor vil de partiene som nå har flertall, heller gjøre valget til Deputertkammeret mer proporsjonalt, for å unngå en valgseier for Beppe Grillo.

Dette er italiensk politikk: Nederlaget for Renzi kan føre Italia tilbake til alt det gamle.

Matteo Renzi kom til makta i februar 2014, ikke etter et parlamentsvalg, men etter å ha overtatt som leder i PD og deretter tvunget sin partifelle Enrico Letta til å gå av som statsminister. Han manglet folkelig legitimitet. De velgerne som ikke hadde innsatt ham som statsminister, har nå felt ham. Et av hans formål med å reformere Grunnloven var å skjære ned utgiftene i det tungrodde politiske regimet ved å fjerne 200 seter i Senatet. Etter nederlaget sa han tankefullt: «Jeg ville ha ned antall seter, og den stolen som har veltet, er min.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook