EUROSKUFFELSE: Grunnlagt av klovnen Beppe Grillo har Femstjernersbevegelsen gått fra klovnerier til parlamentarisk makt under unge Luigi Di Mayo. Foto: Alessandro Serrano /AGF /REX / Shutterstock / NTB Scanpix
EUROSKUFFELSE: Grunnlagt av klovnen Beppe Grillo har Femstjernersbevegelsen gått fra klovnerier til parlamentarisk makt under unge Luigi Di Mayo. Foto: Alessandro Serrano /AGF /REX / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Valget i Italia

«Italia først!» (EU sist)

De mest ytterliggående og EU-fiendtlige partiene vant valget i Italia, og den tredje største euro-økonomien er nesten uregjerlig, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Denne mandagen våknet EU-lederne opp til sitt verste mareritt som virkelighet. Femstjernersbevegelsen (M5S), som er et uttrykk for forakt for politikken og som har avvist alt samarbeid med andre partier, er Italias største parti med mer enn 32 prosent av stemmene. Men de har ikke nok seter i Deputertkammeret og Senatet til å danne regjering uten å samarbeide med andre. Den sprikende høyresida blir samlet sett den største gruppa i begge kamrene, men heller ikke de har noe flertall, og blant dem har EU-hatske Lega under Matteo Salvini, med nær 18 prosent av stemmene, gått langt forbi Heia Italia under Silvio Berlusconi, som bare fikk 14 prosent.

Etter de gode nyhetene fra Tyskland om ny samlingsregjering av kristeligdemokrater og sosialdemokrater, ledet av forbundskansler Angela Merkel, kom dette utfallet av det italienske valget som et svingslag i ansiktet på EU. Ikke bare har to ulike EU-fiendtlige partier vunnet, men det tredje største økonomien i euro-samarbeidet er på det nærmeste uregjerlig. Italia sliter med stor gjeld, bare forbigått av Hellas i EU når gjelda måles som andel av årlig verdiskaping. Men målt i penger er den italienske langt større. For EU er Italias økonomi for stor til å tillate den å gå under, men også for stor til å kunne reddes, sier man. Gresk økonomi er barnemat i forhold. I valgkampen har Salvini og andre lovt å oppheve en pensjonsreform, og Berlusconi vil innføre lav og flat skatt, men Italia har ikke råd til noen av delene. Dersom en politisk lammelse fører til uro i finansmarkedene, er landet ille ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har ikke akkurat tidligere statsminister Berlusconi noen høy stjerne i EU, og EU bidro til å felle ham i 2011, men han er mer spiselig enn Salvini. De to sammen er virkelig ille, og med Salvini størst er det enda verre. I Europaparlamentet har Salvini og Lega gått i forbund med Marine Le Pen og Nasjonal Front fra Frankrike og med Geert Wilders og Frihetspartiet fra Nederland. I valgkampen har Salvini, som er imot EU og euro, motsagt Berlusconi, som nå har spilt rollen som EU-venn. Med seg på laget har de også ny-fascistene i Italienske Brødre, som fikk nær 4,5 prosent av stemmene. Øverst på dagsorden har de tre å kaste ut mer enn 600 000 ulovlige innvandrere som har kommet i land fra 2013.

I valgkampen har Salvini omgjort partiet fra Lega Nord til Lega; partiet som før ville løsrive Nord-Italia og øste forakt over «tjuvpakket» i Roma og «latsabbene i middagshvilens land», altså Sør-Italia, fisket velgere i hele landet og vendt utfallene mot innvandrere. I valgkampen har slagordene vært «Italia først!» og «Stopp invasjonen!».

Her må EU betale for å ikke ha klart å fordele byrdene med strømmen av innvandrere solidarisk mellom landene. Italienerne måtte tåle harde innsparinger for å redde euroen, men EU sviktet dem da de trengte hjelp. Velgerne i Italia preges av «euroskuffelse», sa en fransk statsråd nylig.

De regjerende sosialdemokratene i Demokratisk Parti (PD) er riktig nok nest største parti, men drøyt 18,5 prosent av stemmene er et kraftig nederlag. Partileder Matteo Renzi har kjempet for å komme tilbake som statsminister, men han har ikke tillit hos velgerne. Hvorfor partiet ikke stilte opp med nåværende statsminister, Paolo Gentiloni, den politiske lederen med størst oppslutning i landet, er nok et spørsmål som dukker opp. Renzi er også årsaken til at en venstrefløy, med blant andre Massimo D’Alema, gikk ut av partiet og dannet Frie og Like, som nå fikk nær 3,5 prosent av stemmene. Renzis dager som partileder endte mandag like brått som da han i et kupp tok over PD.

Men hva gjør nå den 31 år unge Luigi Di Maio og M5S? De har erklært seg som vinnere, og de vil styre Italia, sier Di Maio. De har imidlertid ikke flertall. Han sa seg etter valget villig til å snakke med «alle politiske aktører». I så fall må denne protest-bevegelsen som har spydd edder og galle, ironi og humor, utover alle de andre partiene i ti år inngå et samarbeid. Det må bli enten med Salvini, Berlusconi eller Renzi, og Di Maio står fjernt fra dem alle. M5S mangler også akutt folk med politisk erfaring, folk som kan styre. Det har vist seg i Roma, hvor Virginia Raggi er ordfører. Bevegelsen har også et forbud mot å stille til valg mer enn to ganger. Di Maio kan derfor ikke søke gjenvalg dersom det nå må skrives ut nyvalg igjen på grunn av politisk lammelse.

I et land som har hatt 64 regjeringer på 70 år er ikke politiske kriser akkurat noe nytt. Italia er et laboratorium hvor vi oppfant Silvio Berlusconi 25 år før USA fikk Donald Trump, sa en vittig italiensk iakttaker nylig. Nå arbeider president Sergio Mattarella på harde livet i Palazzo Quirinale for å finne den minst skadelige veien ut av dette uføret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook