SKREKK OG GRU: Valget i Italia er en fare for EU. Det verste marerittet ville være om Lega Nord under Matteo Salvini og Heia Italia under Silvio Berlusconi får regjeringsmakt sammen, med Salvini som den sterkeste av de to. Foto: AFP / NTB Scanpix / Alberto PIZZOLI
SKREKK OG GRU: Valget i Italia er en fare for EU. Det verste marerittet ville være om Lega Nord under Matteo Salvini og Heia Italia under Silvio Berlusconi får regjeringsmakt sammen, med Salvini som den sterkeste av de to. Foto: AFP / NTB Scanpix / Alberto PIZZOLIVis mer

Valg i Italia

Italia i forvirrende tider

Dette er det mest forvirrende valget i Italias historie, sier tidligere statsminister Massimo D’Alema. Det sier ikke lite, skriver Einar Hagvaag .

Kommentar

Italia ligger der som en fare for EU, idet Tyskland forsøker å danne regjering og finne veien videre og Storbritannia er i ferd med å gå ut uten at noen vet hvordan det vil ende. Det siste EU trenger er italiensk uro. Valget søndag ligger an til å ende uten noen regjeringsdyktig vinner. Valgkampen har vært preget av innvandrerfrykt og utfall mot EU. Og dette må EU i stort monn ta skylda for. For å unngå bli satt under formynderi som Hellas, har Italia måttet gjennomføre sparetiltak og reformer med høye sosiale kostnader. Landet har samtidig fra 2013 tatt imot mer enn 600 000 flyktninger, men EU har ikke vært i stand til å vise solidaritet.

Dette har kostet sosialdemokratene i Demokratisk Parti (PD), som har regjert under statsministrene Enrico Letta, Matteo Renzi og Paolo Gentiloni, dyrt i oppslutning. 71 prosent av velgerne mener det er for mange utlendinger i landet, 31 prosent mener dette er landets største utfordring og 64 prosent mener denne krisa er håndtert veldig dårlig, ifølge ei meningsmåling i avisa La Repubblica. EU har sviktet sine venner.

På høyresida er 81 år gamle tidligere statsminister Silvio Berlusconi en sjuende far i huset; han kan ikke stille til valg fordi han er dømt for skattesnyteri, så han er ikke kaptein på laget, han kaller seg «lagleder». Men høyresida har sånn om lag tjuesju mindre stridsspørsmål seg imellom å løse og ett kjempestort, nemlig EU og euro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Berlusconi, som mener han ble avsatt i et statskupp i 2011 der EU var medskyldig, har nå vært i EU-hovedkvarteret og står fram som EU-venn. EU-lederne liker ham ikke, men så lenge han ikke kan bli statsminister kan han være en nyttig idiot, tenker man. Berlusconi med Heia Italia må imidlertid ha med seg ytre høyre i Lega Nord og Italienske Brødre. Lega Nord, som opprinnelig kjempet for å løsrive Nord-Italia og var for EU, er nå under Matteo Salvini et parti for hatere av innvandrere og EU med velgere i hele landet. Salvini kan ende med flere velgere enn Berlusconi. De to sammen og med Salvini størst ville være et fullkomment mareritt for EU.

En måned før valget skjøt en 28 år gammel mann som har stilt til valg for Lega Nord, mot noen innvandrere i Macerata midt i landet og såret seks. Det skulle være hevn for drapet på ei 18 år gammel narkoman jente som var utført av helt andre. Etter skuddene gjorde han fascist-hilsen. Han finnes på et bilde sammen med Salvini, men det skadet ikke Salvini blant velgerne, han bare forsterket sine utfall mot innvandrere.

Den ganske uforutsigelige Femstjernersbevegelsen (M5S) under Luigi Di Maio kan bli størst, men ikke stort nok til å regjere aleine. Bevegelsen er et opprør mot alle andre partier og har tidligere avvist alt samarbeid med andre. De andre partiene har plyndret landet og ødelagt framtida, sier de, ikke uten en viss rett. Men i Roma, hvor Virginia Raggi fra M5S er ordfører, har de vist seg udugelige til å styre, og fusk og fanteri i deres rekker er også avslørt. De andre er verre, svarer de. Di Maio setter nå døra på gløtt for et samarbeid, men det spørs med hvem og det spørs om noen tør stole på denne uforutsigelige flokken.

I det siste har M5S dempet angrepene på EU og ikke gjentatt forslaget om å trekke Italia ut av euro-samarbeidet. Det samme har Lega Nord gjort. Men mange politiske iakttakere anser dette som taktisk spill i håp om å favne flere velgere.

På venstresida er det mørkt. PD lå an til 23 prosent av stemmene på siste måling og 27 prosent sammen med allierte. De er rammet av avskalling og indre strid. Statsminister Paolo Gentiloni er landets best likte politiske leder, men det er tidligere statsminister Renzi som leder partiet og prøver å bli ny statsminister. Dersom han skal nå målet, ser Renzi ut til å måtte få med seg M5S, noe ingen av dem ser ut til å ville.

Dersom alt står i stampe etter valget, kan det ende med «Gentiloni etter Gentiloni», som flere antyder. President Sergio Mattarella kan komme til å forsøke dette som nødløsning.

I det skakkjørte Italia er de unge taperne og også mye av årsaken til gjennombruddet for M5S. Gapet mellom unge og gamle øker. 37 prosent av de unge er uten arbeid, stadig flere drar utenlands, stadig flere er fattige og de utgjør en stadig mindre del av innbyggerne. 47 prosent av dem som er under 25 år bruker ikke stemmeretten. Partiene bryr seg derfor lite om dem. De unge som stemmer, går mest til M5S.

Noe av valgflesket vil gjøre det enda verre for dem. Berlusconi har som fanesak å senke skattene til flate 23 prosent. Han lefler også med forslaget om å oppheve en kraftig pensjonsreform som ble innført midt i økonomisk krise i 2011 og som gradvis øker pensjonsalderen. De eldre tar arbeidsplassene fra de unge, sies det. Men å oppheve den vil velte utgiftene over på de unge. Å senke skattene til den gjeldstyngede italienske staten vil også gjøre framtidas bør tyngre for de unge.

Uten håp og i klemme melder unge italienere seg ut eller stemmer på det ukjente.