Tegning: FInn Graff
Tegning: FInn GraffVis mer

Regjeringskrise i Italia:

Italia i havsnød

Italia er landet hvor regjeringskrisene blomstrer, og det er aldri for tidlig å gi opp å styre landet, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Italia er inne i landets verste institusjonelle krise i etterkrigstida. President Sergio Mattarella står igjen som ensom kaptein på ei skute i havsnød. Søndag slo han i bordet og nektet å godta Paolo Savona som finansminister, fordi han har tatt til orde for å trekke landet ut av euro-samarbeidet. Dermed gikk forsøket på regjeringssamarbeid fra Femstjernersbevegelsen (M5S) og Lega i grøfta; den påtenkte statsministeren, Giuseppe Conte, en professor i juss uten én dags politisk erfaring, ga opp. M5S, ledet av Luigi Di Maio truet med å stille presidenten for riksrett; han og lederen for Lega, Matteo Salvini, mente seg utsatt for et statskupp fra Mattarella, med støtte fra EU og storkapitalen.

Mandag hentet Mattarella fram økonomi-professoren Carlo Cottarelli, en teknokrat som som skal danne midlertidig regjering og lede landet fram til et snarlig nyvalg. Han har litt politisk erfaring og har arbeidet i Pengefondet. Under statsminister Enrico Letta i 2013 arbeidet han med å kutte utgifter i statsbudsjettet, uten å lykkes særlig, og fikk tilnavnet «Herr Saks». Han har analysert regjeringsprogrammet til M5S og Lega og anslått det til å koste rundt en billion euro, et skudd i kneet for Italias gjeld som utgjør 130,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Men Cottarelli får ikke støtte fra noe politisk hold utenom president Mattarella. Presidentens «Plan B» var å få på plass Cottarellis teknokratiske regjering for å holde orden på statsregnskapet og roe ned markedskreftene, som har sendt rentene på den italienske gjelda til værs, få vedtatt et statsbudsjett i desember og så utlyse nyvalg i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette går heller ikke. Cottarelli måtte da godkjennes i Deputertkammeret og i Senatet, begge kamre med reint flertall fra M5S og Lega. Nå vil ingen partier støtte ham. Velgerne liker ikke teknokratiske regjeringer, og alle partiene forbereder seg på enda et nyvalg.

«Hvis vi får støtte, inneholder planen statsbudsjettet for 2019 som det skal stemmes over i januar. Hvis vi ikke får tillit, vil regjeringa gå av og bare lede landet til valg etter ferien i august», sa han etter å ha påtatt seg oppdraget.

Dette går antakelig heller ikke. Nå snakkes det om nyvalg allerede i juli, før ferien. Men Di Maio og Salvini snakker også om å gjenoppta forhandlingene om å danne politisk regjering. De skal ha drøftet dette tirsdag kveld.

Budsjett-kutteren Cottarelli forsøkte straks å roe ned finansmarkedene: «Den italienske økonomien er i vekst og kontiene er under kontroll. Ei regjering ledet av meg vil sikre varsom styring av våre offentlige utgifter. Vår rolle i EU er avgjørende akkurat som i euro-samarbeidet», forsikret han.

Men i går, onsdag, nølte Cottarelli. Han skulle ha lagt fram ei liste med 12 statsråder i et møte med Mattarella i Palazzo Quirinale. Italienerne ventet seg ei nærmest dødfødt regjering, som ikke ville få noen parlamentarisk støtte og derfor måtte gå av dagen etter. I stedet kom noe som ser ut som en abort. «Nye muligheter har oppstått for å danne politisk regjering», sa Cottarello etterpå. I dag må han avgjøre om også han skal gi opp. Alt er i det blå i Italia. De nervøse finansmarkedene og EU-kommisjonen vet like lite som italienerne og alle andre hvor dette bærer hen.

Lørdag kan bli en underlig og avgjørende dag, det er nemlig Republikkens Dag, der presidenten vanligvis er hovedpersonen. Mattarella skal kjøre i åpen bil fra Quirinale gjennom gatene i Roma til Piazza Venezia. Lega har tillyst demonstrasjoner mot presidenten på tusen torg landet rundt, og noe liknende vil M5S. Bare sosialdemokratene i Demokratisk Parti (PD) har tillyst demonstrasjonen til støtte for presidenten.

Hvis det blir nyvalg kan det ende som folkeavstemning om euro og EU. EU må ta sin del av skylda gjennom innsparingspolitikken og mangelen på solidaritet når det gjelder strømmen av innvandrere til Italia. Innblanding og advarsler fra EU under denne krisa har også virket mot sin hensikt.

Salvini og Lega kan se ut til å ha en plan som nå lykkes. Først gikk han sammen med Silvio Berlusconi og Heia Italia! i valget og ble størst av dem. Så undergravde han forsøket på å danne regjering med M5S ved å kreve Savona som finansminister. I et nyvalg kan han sammen med Berlusconi bli større enn Di Maio og M5S. Da kan fremmedhateren Salvini bli statsminister.

Dersom Salvini og Di Maio nå likevel klarer å danne regjering, så har Mattarella stått imot, men de har ydmyket ham og fått økt gust hos velgerne, særlig Lega som har økt fra 18 prosent oppslutning i valget til 25 prosent i meningsmålingene nå. EU har fått flere skremmeskudd og vil framover få et mildt sagt krevende forhold til Italia. Men enda mindre enn euro-samarbeidet og EU har råd til å miste Italia, har italienerne råd til å miste euro og EU.