Italias euro-opprør

«Den sterke mannen» i Italia gleder seg storveies over en krangel med EU, men det kan koste dyrt i både politisk støtte og penger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

I et vedtak uten sidestykke i historien for EU og euroen vedtok EU-kommisjonen tirsdag 23. oktober å avvise utkastet til neste års statsbudsjett for Italia. Nå har Italias nokså merkverdige og sprikende regjering frist til denne uka med å legge fram et mer spiselig utkast. EU-kommisjonen mener det utkastet til budsjett som den har gransket, setter hele euro-samarbeidet i fare. «Et avvik uten sidestykke» fra Stabilitetspakten, som altså fastsetter reglene for fellesvalutaen euro, lød det fra visepresident Valdis Dombrovskis og økonomikommissær Pierre Moscovici i EU-kommisjonen.

Da de to kommissærene la fram denne kjennelsen i Europaparlamentet i Strasbourg tok den italienske parlamentarikeren Angelo Ciocca, fra regjeringspartiet Lega, av seg en sko og tørket av sålen på de papirene han hadde fått utdelt. Seinere kalte han kommissærene «euro-åndssvake» i ei melding på Twitter. Ingen i Italias regjering refset ham. I stedet uttalte den ene visestatsministeren i Italia, Matteo Salvini: «Brussel angriper ikke ei regjering, men et folk.»

Italias regjering av Femstjernersbevegelsen (M5S) og Lega overtok fra forgjengerne en plan om å få underskuddet på statsbudsjettet ned i 0,8 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Men for «å få fart på økonomien», som har stått i stampe i mer enn et tiår, har regjeringa lagt opp til et underskudd på 2,4 prosent i 2019. EU-kommisjonen har finregnet på dette og beregnet underskuddet til 2,9 prosent, noe som vil øke til 3,1 prosent i 2020.

Etter reglene i Stabilitetspakten kan ikke land med euro ha større underskudd enn tre prosent og større statsgjeld enn 60 prosent av BNP. Italias gjeld i 2017 var på svimlende 131,2 prosent, mer enn det dobbelte av kravet, og den går ikke nedover. Bare Hellas av euro-landene har større gjeld målt i prosent, men den italienske er skrekkelig mye større målt i penger. Italia bruker nå like mye penger på å betale gjelda som på utdanning av ungdommen, advarte Dombrovskis. Og Italia kan ikke bare fortsette å betale gammel gjeld ved å ta opp ny gjeld.

For EU og euro-samarbeidet er Italia så mye farligere enn Hellas. Det hadde vært forholdsvis billig å slette den greske gjelda eller latt dumme banker ta tapene. Men, som det sies: Italias økonomi er for stor til å kunne reddes og for stor til å la gå under. Den italienske økonomien er den tredje største i euro-samarbeidet. Til sammenlikning utgjør Russlands økonomi under tre firedeler av den italienske.

Mandag i forrige uke oppfordret finansministrene i euro-landene Italia til å forhandle med EU-kommisjonen om budsjettet. Men Italias finansminister, Giovanni Tria, sa at hans regjering ikke vil endre det. Han kan nok ikke si annet, gitt maktforholdene i Roma. EU-kommisjonen vet ikke riktig hvem i Italia de skal snakke med. President Sergio Mattarella regner de for en pålitelig kar; han nektet å godta Paolo Savona som finansminister, fordi han har tatt til orde for å trekke landet ut av euro-samarbeidet. Men Matarella har ikke utøvende makt.

Som Europa-minister har Savona i budsjett-kampen med EU vist seg sterkere enn finansminister Tria. Statsminister Giuseppe Conte er underlagt sine to visestatsministre, Matteo Salvini fra Lega og Luigi Di Maio fra M5S. Di Maio og M5S ble størst i valget, men Salvini har etterpå preget det politiske ordskiftet med sitt fremmedhat og gjort Lega størst i meningsmålingene. Salvini er «den sterke mannen» i Roma. Nylig oppdaget Di Maio at Salvini hadde lurt inn et skatte-amnesti i budsjettet, noe som er helt uspiselig for M5S, og enkelte spådde regjeringskrise.

De to partiene, Lega på ytre høyre og M5S, som har inntatt et tomrom etter sosialdemokratiske Demokratisk Parti (PD) i indre krise, har lagt sine valgløfter oppå hverandre i budsjettet, så det grovt sagt blir doble utgifter og halve inntekter. Her er det skattekutt og «flat skatt», «borgerlønn» (som ser ut som arbeidsledighetstrygd) og oppheving av en reform som økte pensjonsalderen, i et land som bruker 16,3 prosent av BNP på pensjoner, den høyeste andelen i Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD), hvor gjennomsnittet er 8,2 prosent.

Salvini går rundt med T-skjorte påskrevet «Basta €uro». Og sammen med hans fremmedhat slår det an hos en stor del av velgerne. Men blant partiets trofaste støttespillere i de mange små og mellomstore bedriftene i Nord-Italia, der det oppsto som Lega Nord, vekker dette frykt. De er avhengig av å levere sine varer til Tyskland, og uten euro er det kroken på døra.

Salvini tjener på en kamp mot EU. Men det spørs hvor langt han våger å dra det. Italia er den nest største mottakeren av penger fra EU-fondene. EU kan straffe Italia.