Italiensk jordskjelv

Italia skal styres av to partier som knapt har annet til felles enn fiendskap mot EU, med en ukjent professor i juss uten politisk erfaring som statsminister, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Lederne i EU, og i de to kjernelandene Tyskland og Frankrike, frykter det verste fra Italia når landet skal få gul-grønn regjering av de to partiene Femstjernersbevegelsen (M5S) og Lega. Dersom de to lederne, Luigi Di Maio og Matteo Salvini, gjør alvor av sine løfter, forslag og det regjeringsgrunnlaget som de har klippet og limt sammen de siste par ukene, kan det ryste EU i sammenføyningene. De frykter for økonomien, med fare for ny krise i euro-samarbeidet, de frykter for utenriks- og sikkerhetspolitikken, de er redde for nye vansker med strømmen av flyktninger og de ser en fare for vernet av menneskerettighetene og for grunnverdiene i EU.

Mens EU bakser med britenes utmelding, og sliter med autoritære regjeringer i Polen og Ungarn, kommer en overhengende fare fra Italia, hvor EU ble grunnlagt, landet med den tredje største økonomien i euro-samarbeidet. Her kommer to partier fra hver sin kant, som bare har til felles å være «mot det bestående», «mot systemet», og legger sine valgløfter oppå hverandre så det grovt sagt blir doble utgifter og halve inntekter i statsregnskapet.

Til statsminister har de valgt Giuseppe Conte, en dyktig professor i juss, som ikke har én dags erfaring fra politikken. Han stemte tidligere på venstresida. Nå skal han lede statsrådene, mens han sitter i klemme mellom to sterke partiledere. Men det er president Sergio Mattarella som utnevner statsminister. I går så han ut til å nøle og utsatte avgjørelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Underveis i disse forhandlingene har de to sluppet ut mange prøveballonger i form av utkast. Et forslag var å få euro-banken til å ettergi Italia 250 milliarder euro av den skyhøye italienske statsgjelda, som utgjør 130,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). EU ville ikke engang hjelpe Hellas med å slette gjeld, og den greske gjelda er bare småtteri målt i penger i forhold til den italienske. Euro-banken har uansett forbud mot å slette medlemslandenes gjeld. Et annet forslag var folkeavstemning om å gå ut av euro-samarbeidet. Skulle Italia gjeninnføre lire, som raskt ville halveres i verdi, gjøre Italia helt ute av stand til å betale gjelda og antakelig velte hele euro-samarbeidet? Begge disse punktene forsvant i seinere utkast, og de ville nok ha fått Mattarella til å sende Di Maio og Salvini høflig tilbake til den politiske barnehagen.

Men de skal oppheve en reform som hevet pensjonsalderen, i et land hvor levealderen er blant verdens høyeste. Italia bruker i dag 16,3 prosent av BNP på pensjoner, det høyeste i Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD), hvor gjennomsnittet er 8,2 prosent. Så skal det innføres «flat skatt», det vil si i to trinn, og skattene senkes. I tillegg skal det innføres «borgerlønn», men dette ser mer ut som arbeidsledighetstrygd, som allerede finnes for de som har betalt skatt lenge nok. Nå skal alle kunne få det hvis de godtar minst ett av tre tilbud om jobb i løpet av to år.

Hva disse tiltakene koster i økte utgifter og tapte inntekter, har de knapt regnet på. Italia har mer enn dobbelt så stor offentlig gjeld som EU tillater. For å betale denne kan ikke landet bare øke underskuddet på statsbudsjettet. Et gammelt ordtak gir EU italiensk hodepine: «Den italienske økonomien er for stor til å tillate den å gå under, men også for stor til å kunne reddes.» Hvis EU skal tvinge Italia til å være lydig, kan det bli en mange ganger så hard kamp som tvangen mot Hellas.

Det aller mest umulige i regjeringsgrunnlaget er å forhandle EU tilbake til før Maastricht-traktaten fra 1992, før EU var EU og var EF. Det er det stikk motsatte av håpet om å reformere og styrke EU fra president Emmanuel Macron i Frankrike.

Lega Nord, som det het opprinnelig, var et litt anarkistisk parti som skulle løsrive Nord-Italia, under navnet Padania, fra «latsabbene» i Sør-Italia og «de korrupte i Roma» og ha det fint i EU. Men det ble fremmedfiendtlig, nesten rasistisk, og står på ytre høyre fløy sammen med franske Nasjonal Front. Lega har fått med M5S på å kaste ut en halv million ulovlige innvandrere og stenge leire hvor det bor 40 000 romfolk. Ingen sier hvordan eller prisen. «Retten til å forsvare seg» skal også inn i loven, det vil si retten til å skyte en tjuv som kommer på døra.

I utenriks- og sikkerhetspolitikken vil de oppheve straffetiltakene mot Russland, som ble innført etter president Vladimir Putins annektering av Krim. Det bryter med den vestlige solidariteten som har vært en grunnpillar i italiensk politikk etter 1945.

Di Maio snakker om «en tredje republikk». Det er i alle fall et sprang ut i det helt ukjente, med en helt ukjent statsminister for et land der statsministrene i gjennomsnitt varer et år og to måneder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook