Statsminister Silvio Berlusconi under en pressekonferanse i Roma for et par uker siden.AFP PHOTO / FILIPPO MONTEFORTE
Statsminister Silvio Berlusconi under en pressekonferanse i Roma for et par uker siden.AFP PHOTO / FILIPPO MONTEFORTEVis mer

Italiensk opprør

En dommer har avgjort at Italias statsminister Silvio Berlusconi må møte i retten for anklager om maktmisbruk og kjøp av sex av en prostituert under 18 år.

Berlusconi forførte Italia med det han pleide å kalle «en drøm om frihet». Det eneste som står igjen nå, er evnen til å tviholde på makten. Nå er han tiltalt for maktmisbruk og kjøp av sex av en prostituert under 18 år.

Da Silvio Berlusconi ringte til politiet i mai i fjor for å få dem til å løslate Karima El Mahroug, alias «Ruby hjerteknuser», var det for mye som sto på spill: Ruby visste alt om de hete kveldene i statsministerens bolig. Den mindreårige jenta var mer snakkesalig enn de andre i statsministerens harem. Derfor virket det fornuftig å ta i litt for å få henne løslatt raskt. «Hun er barnebarnet til Egypts president Hosni Mubarak», sa Berlusconi. Det var hun jo ikke, men Ruby slapp ut.

Det er mye å angre på i denne historien. Akkurat nå angrer Berlusconi kanskje først og fremst på at han ikke kom på en annen utenlandsk statsleder Ruby kunne være i slekt med. For da Egypts diktator til slutt måtte gi inn for folkets press i helga, var parallellen åpenbar. En vitsetegning i en av Italias største aviser oppsummerte landets Egypt-misunnelse fint før helga: «Det egyptiske folket har vunnet kampen om frihet. I Italia er vi fornøyde bare vi får delta».

Artikkelen fortsetter under annonsen

En million mennesker fylte piazzaer over hele Italia søndag. Mange drømte om å kaste Berlusconi på Mubarak-vis. I går viste en meningsmåling at én fjerdedel av opposisjonens velgere faktisk mener det er en god idé å gjøre som i Egypt - fortsette med demonstrasjonene til den forhatte lederen går av. Den strategien leder nok ikke fram til målet. For det første er Silvio Berlusconi ingen diktator - han er valgt av folket, ved flere anledninger, og hans koalisjon sitter fortsatt med et knapt flertall i nasjonalforsamlingen. For det andre er Italia vant til enorme demonstrasjoner uten politiske konsekvenser. Søndagens massemønstringer skilte seg ut, fordi de handlet om kvinners rettigheter i et land mange mener er forvandlet til et «horekrati». Et sted der statsministeren og hans eldre mannlige venner har lykkes i å få unge italienske jenter til å tro at den eneste måten de kan komme opp og fram her i livet på, er å ta av seg klærne.

Indignasjonen over hvordan politiske posisjoner tilsynelatende er delt ut som premier for prostitusjon er sterk, og merkbar også på høyresida. Men selv dette engasjementet vil slite med å rokke ved en av Berlusconis grunnteser: De som demonstrerer er villedet av en gjeng med kultursnobber og kommunister. «Det er skammelig. Jeg har alltid forsøkt å sørge for at hver eneste kvinne føler seg spesiell», sa statsministeren i går. Han er sikker på at han er elsket av folket. Det er umulig å forestille seg hvor stor en demonstrasjon må være for at Berlusconi skal takke av frivillig.

Kvinneopprøret i Italia er ett av mange tegn på at berlusconismen nå trekker sine siste åndedrag, men det er neppe nok til å kaste statsministeren. Dermed står vi igjen med et intrikat juridisk og politisk spill. I dag kan det bli avgjort om Berlusconi må i retten i «Ruby-gate»-saken. Det blir i tilfelle den fjerde som venter statsministeren denne våren. Det kan bli langvarige affærer, så det er ikke i utgangspunktet et uoverstigelig problem for ham. Men i går begynte spekulasjonene: Det finnes en mulighet til å forby Berlusconi å bli sittende så lenge rettssaken pågår, antydet avisa La Repubblica. For Berlusconi ville det være «et kuppforsøk». Det er tøff retorikk, men det understreker hvor eksplosivt klimaet kan bli i Italia hvis rettsvesenet skal avgjøre Silvio Berlusconis politiske framtid.

En politisk løsning ville være bedre for landet. Men det finnes få klare politiske alternativer, og opposisjonens interne krangling er en av grunnene til at Berlusconis politiske karriere har vært så vellykket. Nå er de fleste opposisjonslederne klare på at de vil ha et nyvalg, og alle driver hektisk manøvrering for å finne fram til en vinnerkoalisjon. Jokeren er det likevel Berlusconis regjeringspartner Umberto Bossi i partiet Lega Nord som sitter med.

Lega Nord har vært en avgjørende del av Silvio Berlusconis maktgrunnlag helt siden han kom inn i politikken. Partiets hovedmålsetting er økt grad av økonomisk selvstyre for Nord-Italia. Berlusconi har lovet det, men ikke levert foreløpig. Bossi kan være temmelig usentimental. Han er på den sterkestes lag. Og han har felt Berlusconi før. Statsministeren hevder han føler seg sikker på sin samarbeidspartners lojalitet. Men da Bossi i går uttalte at «denne regjeringas framtid avgjøres i løpet av uka», kan det ha vært dårlig nytt for Berlusconi. Selv Italias mektigste mann trenger støttespillere.