Itte noe knussel

Ingress

Meninger

Det er med vantro vi er vitne til at rike Norge sier nei til 123 skadde syriske flyktninger, fordi kommunene hevder de ikke har kapasitet til å ta i mot dem. Mens den svenske regjeringen nylig varslet at Sverige vil ta imot langt flere flyktninger og budsjetterer langsiktig for det, smeller Norge igjen døra for ofrene fra en av de verste humanitære katastrofene verden har sett i nyere tid.

FNs høykommissær for flyktninger har bedt Norge om å ta imot flere syriske flyktninger, men regjeringen nøyer seg med et absolutt minimum og selv i den lille gruppen Norge aller nådigst tar imot, sorteres de svakeste ut. Regnskapet sier at kommunene ikke har råd til å ta imot flyktninger som trenger medisinsk behandling og omsorg. I den ekstraordinære situasjonen som har oppstått, må regjeringen pent ta seg råd. Hvis ikke Norge kan, hvem kan da?

Fattige naboland og nærområder er oversvømmet av tre millioner syrere på flukt. Jordan har tatt imot halvannen million flyktninger, Libanon en million og Nord-Irak 200 000. Kapasiteten er for lengst sprengt, nøden ufattelig, de medisinske ressursene utilstrekkelig. I en slik situasjon har verdenssamfunnet et kollektivt ansvar, som den "humanitære stormakt" Norge prøver å betale seg ut av. I stedet burde vi følge Marte Svenneruds eksempel; itte noe knussel, je tek dom aille sju.

123 syrere er en dråpe i dette havet av lidelse, men ved å nekte å ta dem imot, sender Norge et hjerterått signal til alle rike land som høykommissæren ber om hjelp. I Sverige er man sitt ansvar bevisst. Det er vår plikt å hjelpe som en humanitær nasjon, sier finansministeren i en blå regjering, tross kyniske advarsler om at det kan gi Sverigedemokraterna støtte i høstens valg. Tvert om mener den svenske regjeringen at i dagens politiske klima er det særlig viktig å hegne om humane verdier og idealer. Det er ord som pleide å bety noe i Norge.

Mandag talte Erna Solberg til demonstrasjonen i Oslo mot ekstremisme og Den islamske stat. Solberg har nå makt til å bidra direkte for å hindre fremvekst av konflikt og ekstremisme. Nabolandene trenger mer hjelp. Men flyktningene trenger også håp og klare bevis på at de ikke er glemt av det internasjonale samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook