DENNE GÅR TIL 11:  Metallicas James Hetfield og kolleger beordret alt skrudd på fullt da bandet spilte inn «Death Magnetic» i 2008. Grafikken oppe til høyre viser lydkurven for den ene stereokanalen på låta «The End of The Line». Andre spor på plata er enda mer ekstreme. Grafikken under viser hvor mye mer dynamikk det er i Joy Divisions «Shadowplay» fra 1981. Foto: Scanpix
DENNE GÅR TIL 11: Metallicas James Hetfield og kolleger beordret alt skrudd på fullt da bandet spilte inn «Death Magnetic» i 2008. Grafikken oppe til høyre viser lydkurven for den ene stereokanalen på låta «The End of The Line». Andre spor på plata er enda mer ekstreme. Grafikken under viser hvor mye mer dynamikk det er i Joy Divisions «Shadowplay» fra 1981. Foto: ScanpixVis mer

- iTunes kan gjøre slutt på lydstyrkekrigen

Europeiske kringkastere skrur lyden ned. Kommer musikkbransjen etter?

Da Metallicas «Death Magnetic» kom i 2008, ble det ramaskrik blant fans og kritikere. Låt ikke plata fryktelig dårlig? Dundrende høyt, ja vel, men også flatt og hardt, uten luft og dynamisk spenn mellom høye og lave partier. Selv den harde kjernen av fans orket knapt å høre på plata.

Med bare tre-fire desibel variasjon mellom høyeste og laveste signal, snakker vi om et album som lydmessig er dundret inn i en murvegg i 200 kilometer i timen.

Senere viste det seg at versjonen av albumet på Metallica-utgaven av spillet «Guitar Hero» låt vesentlig bedre. Det var altså ikke bandet eller innspillingen det var noe galt med, men hvordan den var mastret for cd.

SÅ GALT kan gå når lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. «Death Magnetic» er et skrekkeksempel, men dessverre ligger ikke den gjennomsnittlige, moderne musikkproduksjonen så langt etter.

Rustningskappløpet i verdens lydstudioer kalles the loudness war; lydstyrkekrigen.

Stadig mer ekstrem lydstyrke på radio, TV og innspilt musikk brukes som våpen i kampen om forbrukernes oppmerksomhet. Utviklingen har pågått helt siden den digitale innspillingsteknologiens barndom, og har ført til en katastrofal utvikling i lydkvaliteten.

Når lydnivået rattes stadig høyere opp mot det absolutte lydmessige taket må dynamikk og nyanser ofres.

Det er den samme sykdommen som gjør at du må kaste deg over volumkontrollen hver gang reklameavbruddene kommer på TV. Det er også forklaringen på at digitalt remastrede nyutgivelser av pop- og rockklassikere ofte låter høyere enn originalen, men sjelden bedre. Det handler om å fange seernes interesse med volum, om å låte høyere enn konkurrentene, om å overdøve støyen i bilen, på T-banen eller foran oppvaskmaskinen på kjøkkenet.

MEN NÅ øyner forkjemperne for naturlig godlyd håp. Den europeiske kringkastingsunionen og dens amerikanske motstykke innfører nye og strengere standarder for regulering av lydstyrke, og håper musikktjenester som iTunes og Spotify vil følge etter, slik at de som produserer musikken kommer på bedre tanker.

Det er et trehodet troll man håper å komme til livs:

1) Bransjenormen peak-normalisering innebærer at man lar de aller kraftigste signalene styre hvor man legger volumet, snarere enn den opplevde gjennomsnittlige lydstyrken i et musikkstykke. Dette trenger i seg selv ikke være problematisk, men blir ofte misbrukt av plateselskap og andre aktører til å redusere dynamikk for å skaffe seg et «volumforsprang».

2) En såkalt brickwall limiter kutter vekk de høyeste toppene, slik at man kan dytte resten lenger opp mot det lydmessige taket.

3) Kompressorer jevner ytterligere ut forskjellene mellom høye og lave partier. Mens et diagram over en eldre innspilling ser ut som en fjellkjede med høye topper og dype daler, ser mange moderne innspillinger ut som en saltørken i 8000 meters høyde.

Kompresjon som beskrevet over må forøvrig ikke forveksles med komprimering, en annen lydfiende. Komprimering benyttes for eksempel når man ved mp3-koding fjerner informasjon for å gjøre en lydfil mindre.

SKRUR NED: Florian Camerer (t.v.) leder den europeiske kringkastingsunionens arbeid med lydstyrkeproblemet. Her sammen med en annen forkjemper for dynamisk lyd, Morten Lindberg i det norske plateselskapet 2L.
SKRUR NED: Florian Camerer (t.v.) leder den europeiske kringkastingsunionens arbeid med lydstyrkeproblemet. Her sammen med en annen forkjemper for dynamisk lyd, Morten Lindberg i det norske plateselskapet 2L. Vis mer

LYDTEKNIKER Florian Camerer fra Østerrike leder den såkalte PLOUD-gruppa i den europeiske kringkastingsunionen EBU, som jobber med lydstyrkeproblematikk i kringkasting. EBU har på utvalgets anbefaling innført R128 (PDF-dokument), et sett nye retningslinjer for måling av lydstyrke, der alt som sendes skal holde et felles lydnivå basert på målinger av opplevd gjennomsnittsvolum, snarere enn dagens målinger av maksnivå.

Endringene blir innført i blant annet Tyskland, Østerrike og Frankrike i 2012.

— Med en slik modell blir det ikke lenger attraktivt å kjøre lydnivået i taket når man spiller inn musikk. Moderne, komprimerte innspillinger med høy lydstyrke vil låte pjuskete og flatt når de spilles av med lavere volum, mens eldre innspillinger med mye dynamikk vil komme til sin rett. Da håper vi selvsagt musikkbransjen vil innse at det er meningsløst å holde på som nå, sier Camerer.

NRK FØLGER TROLIG ETTER kringkasterne på kontinentet, men tidligst i 2013, ifølge overingeniør Bjørn Aarseth i NRK.

- Jeg regner med at alle vil henge seg på med loudnessnormalisering etter hvert. Det er jo vinn-vinn.

Det mener også Jarle Savio, A&R manager i EMI Norge, med ansvar for masteringkvaliteten blant annet på selskapets nyutgivelser på vinyl.

- Håpet er at vi får tilbake dynamikken i musikken. Hardt komprimerte skiver er jo veldig kjedelige å høre på. Du hører aldri noe nytt, blir bare sliten i ørene.

Nøkkelen til en endelig løsning ligger trolig hos den nye generasjonen musikktjenester, som iTunes og Spotify.

Camerer har liten tro på at cd-plater vil produseres med lavere lydstyrke, men med iTunes' markedsmakt kan Apple avslutte loudness-krigen, mener han.

— Tjenester som iTunes og Spotify har muligheten til å styre volumet som går ut, slik at all musikk får tilnærmet samme lydstyrke. I dag er denne funksjonen i utgangspunktet slått av, men vi håper å påvirke iTunes og andre til å la den være påslått, slik at brukerne selv må velge å slå den av.

Camerer forteller at en undergruppe under PLOUD, med blant andre legendariske musikkprodusenter som Bob Katz og Bob Ludwig, er i konstruktiv dialog med nøkkelpersoner i Apples iTunes-system.

— Dette ville være en bra sak å fronte. En direktør i Apple kunne reise seg og si: Vi har avsluttet lydstyrkekrigen!

Oppdatert: Det bør understrekes at EBU R-128 ikke har noen direkte innvirkning på lydproduksjonen og masteringen, men styrer distribusjon og avspillingen.