Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ja, alle tiltak må med

Teknologiske nyvinninger kan være radikale, men går ikke til roten av problemet: Vårt destruktive og voksende overforbruk av varer og energi, på andres bekostning.

KREVER MINDRE: «Å kjøpe en elbil krever mindre atferdsendring enn å dele bil med andre, eller klare seg uten», skriver Eivind Trædal. Illustrasjonsfoto: Stefan Wermuth/Reuters
KREVER MINDRE: «Å kjøpe en elbil krever mindre atferdsendring enn å dele bil med andre, eller klare seg uten», skriver Eivind Trædal. Illustrasjonsfoto: Stefan Wermuth/Reuters Vis mer
Debattinnlegg

Keith Whiriskey i Bellona og Kari Elisabeth Kaski, i miljøstiftelsen Zero svarer på min kronikk den 27. september, og kommer med flere gode innvendinger. Som Kaski påpeker, har økonomene fått for stor definisjonsmakt i klimasaken. Whiriskeys poeng om at teknologi er nødvendig er vel også det jeg selv konkluderer med. Begge disse observasjonene skriver jeg gladelig under på.

Mitt poeng i var ikke å demonisere Zero eller Bellona, som begge gjør en viktig jobb. I ettertid ser jeg også at referansen til Natur og Ungdom ga et feilaktig inntrykk av organisasjonens faktiske politikk. Jeg avfeier ikke teknologioptimisme. Snarere har jeg forsøkt å påpeke at denne troen kan være like sårbar for anklager om å være naiv som troen på mer dyptgripende endringer for et bærekraftig samfunn. Og at vi ikke har råd til å la den ene «naive» argumentasjonen slå den andre i hjel.

Kaski spør hvem som mener at teknologioptimisme «gjør valg, prioriteringer og offervilje unødvendig i miljøkampen». Dette var en spissformulering. Men det er implisitt i eksemplene på teknologidreven atferdsendring hun velger å trekke fram. Å kjøpe en elbil krever mindre atferdsendring enn å dele bil med andre, eller klare seg uten. Kanskje er installasjon av solceller bevisstgjørende, men solcelleteknologi vil neppe utkonkurrere menneskers evne til å bevisstgjøre hverandre. Teknologiske nyvinninger kan være radikale, men går ikke til roten av problemet: Vårt destruktive og voksende overforbruk av varer og energi, på andres bekostning. For å takle dette må både diskusjon om vekstøkonomien og privat forbruk høyere opp på dagsorden. CO2-utslippene skal ned mot null. Det er urealistisk dersom vi bare skal endre overforbruket, ikke redusere det. Å vike unna eller avfeie disse spørsmålene, kan bidra til å delegitimere dem.

Det har særlig Bellona gjort. Frederic Hauge har kritisert Miljøpartiet de Grønne kraftig for å være «naive» og «gammeldagse» fordi de ønsker seg reduksjon i forbruk og ikke er teknologioptimistiske nok. Dette er tanker som har stort gjennomslag. Både vår forrige og vår nye statsminister har hevet fram teknologiutvikling, og snakket lite om overforbruket. Morgenbladet i fjor hevdet Høyres miljøtalsmann Nikolai Astrup at spørsmål om privat forbruk er uinteressant i klimaspørsmålet.Miljøbevegelsen er mangfoldig, men størst gjennomslag får vi når vi trekker i lag. Derfor er det synd når miljøaktivister bidrar til å bygge opp kunstige skiller mellom «nytt» og «gammeldags», «naivt» og «realistisk». Miljøbevegelsen risikerer å vinne noen (opp) slag, men tape krigen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media