Integrerings- og innvandringsminister Sylvi Listhaug besøkte bydelen Grønland i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Integrerings- og innvandringsminister Sylvi Listhaug besøkte bydelen Grønland i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Ja, de elsker Norge

Innvandrere stoler mer på norske institusjoner enn nordmenn.

Kommentar

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge (2016), som ble lansert i dag, viser at innvandrere i snitt lever under dårligere forhold enn nordmenn flest.

De har for eksempel lavere bostandard, lavere inntekt, lavere jobbsikkerhet, og dårligere helse. Svært mange har opplevd å bli diskriminert ved ansettelse, og flere opplever diskriminering i utdanning eller på arbeidsplassen. Innvandrere er også mer utsatt for vold og trusler enn resten av befolkningen, og de er gjennomgående mer ensomme.

Det er med andre ord mange forhold som taler for at innvandrere i Norge med god grunn kan være misfornøyde med vilkårene de lever under. De er nødt til å kjempe mot sterke krefter i jakt på både arbeid, utdanning og en rettferdig andel av godene i samfunnet.

Den vanskelige situasjonen ser imidlertid ikke ut til å slå negativt ut på tilliten til viktige institusjoner. Tvert imot: Innvandrere har høyere tillit til for eksempel det politiske systemet, rettsvesenet og politiet enn resten av befolkningen. Hva gjelder rettsvesenet, er det innvandrere fra Eritrea som er klart mest tillitsfulle, med en gjennomsnittsscore på 8,4 på en skala fra 1-10.

Det er en styrke for oss at mennesker som ikke nødvendigvis kjenner tillit på forhånd, gir tommelen opp til norske institusjoner. Norge er et samfunn med høyere tillit enn de fleste andre europeiske land. Vi stoler på landets institusjoner. Og godt er det. Høy tillit gjør oss både lykkelige, produktive og rike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, innvandrere har langt lavere tillit til andre mennesker enn det nordmenn har. Det skyldes nok at tillit til andre mennesker er noe man lærer seg fra barnsben av. Vokser man opp, og bor lenge i, et samfunn med mye uro og lav tillit før man kommer til Norge, kan den lave tilliten bli iboende.

Et noe overraskende funn i SSBs undersøkelse er at innvandrere, med unntak av de polske, føler høyere tilhørighet til Norge enn til opprinnelseslandet. Tendensen styrkes også over tid, noe som kan tyde på at integreringen fungerer. Jo lenger folk er her, jo sterkere blir følelsen av at Norge er hjemme - både emosjonelt og praktisk.

mange måter kan man si at vi er velsignet med å ha en innvandrerbefolkning, som på tross av dårligere levestandard, viser det norske samfunnet tillit. Men, det bør på ingen måte anses som en hvilepute.

En lignende advarsel får vi også fra Brochmann II-utvalget, men de advarer mot at vedvarende dårlige kår hos innvandrerbefolkningen vil skape sosial uro hos resten: «.. det er grunn til å tro at en kombinasjon av religion, tradisjon, lav utdanning, lav yrkesdeltakelse og dårlige levekår blant minoriteter samlet kan skape sosiale realiteter som påvirker holdninger i majoriteten».

Sagt på en annen måte, også her fra Brochmann-utvalget: «Hvis de som systematisk tilhører lavinntektsgruppene og i liten grad deltar i arbeidslivet, også er de som oppleves som kulturelt og verdimessig mest annerledes, kan tilliten settes på prøve.»

Høy tillit hos majoriteten fordrer at vi behandler minoriteter godt.

Det er heller ikke gitt at tilliten til for eksempel det politiske systemet fra innvandrergrupper vedvarer hvis de til stadighet opplever å tape for majoritetsbefolkningen på flere fronter. Hvis fordelingen av goder ikke blir mer rettferdig og mulighetene i arbeidsmarkedet forblir dårligere, kan holdningene snu.

Derfor bør vi være svært varsomme med å rokke ved det gode utgangspunktet vi har. Snarere tvert imot:

Vi bør være takknemlige for at innvandreres tillit til institusjonene er så god som den er - et utgangspunkt vi bør utnytte til det fulle for å sikre så god integrering som mulig.