Ja, de er sammen!

Sola skinner på Åsne Seierstad. Hun er kåret til en av de ti beste unge forfatterne i Norge, har fått Emma Awards i London, har ny sveis og ny kjæreste, forfatter Henrik H.Langeland. Og til høsten kommer ei ny bok.

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Ehh...

Åsne Seierstad vrir seg på stolen og rødmer kledelig. Vi har kommentert bildene fra London, da hun under prisutdelingen av Emma Awards skred nedover den røde løperen med den nye kjæresten, Henrik H. Langeland. Selveste wonderboy, i hvert fall forfatteren av fjorårets litterære bestselger, «Wonderboy».

Litteraturfestival

- Det er du som blir intervjuet, du må svare, sier Henrik, da Dagbladet treffer dem i Søndre park på Lillehammer, under årets litteraturfestival.

Åsne Seierstad og Henrik H. Langeland bekrefter for første gang at de er kjærester.

- Ja. Og det er fint, sier Åsne.

Henrik H. Langeland er nesten tre år yngre enn Åsne Seierstad. Boka hans handler om den lille jetsettverdenen i Oslo der vi følger hovedpersonens opptatthet av statussymboler, penger og ekstrem sex. Nå skriver han på sin doktoravhandling om forfatteren Marcel Proust.

Stort forbilde

- Hva synes du om å være en av de «ti i skuddet» i Morgenbladets kåring av Norges ti beste forfattere under 35 år?

- Det er overraskende og morsomt. Morgenbladet har slaktet alle bøkene mine, men det er jo ikke de som har kåret, det er en uavhengig jury. Jeg vet det. Det er en sånn «hvem venter vi oss noe av»-liste. Men det kan absolutt være noen som ikke er på lista som kommer, sier Åsne.

- Mange sier til meg: «Du kommer helt sikkert til å skrive skjønnlitterært.» Som om det ligger over andre sjangere.

Men Åsne tror ikke hun kommer til å skrive skjønnlitterært.

- Jeg synes verden er så spennende som den er. Jeg har ikke så mye å tilføre selv, fra mitt eget hjerte. Det er så mange steder jeg har lyst til å reise til og å skrive om, sier Åsne. Hun vil fortsette i samme spor. Og det er nysgjerrigheten som driver.

- Mange har sagt at jeg dro til Afghanistan for å skildre kvinneundertrykkelsen. Det gjorde jeg ikke. Jeg dro dit for å finne ut: Hva slags land er dette? Jeg var opptatt av formidlingen.

Når jeg skriver tenker jeg på hvem som skal lese. Hva vil jeg at de skal forstå?

Ordet «jeg» gjør mye med ei bok. Da jeg skrev «Bokhandleren i Kabul» tenkte jeg at hvis jeg tar bort meg selv, står de andre skikkelsene mye sterkere.

Åsne har nettopp vært i Athen på journalistkonferanse. For å slå flere fluer i en smekk lanserte hun et par av bøkene med det samme.

- Det er vanskelig å rekke over alle landene bøkene mine kommer ut i.

Åsne har fått venner over hele verden. Hun blir invitert hit og dit. Nå seinest til å sitte og skrive i den greske forleggerens sommerhus.

Bare et menneske

- Hva med krigsreporteren Åsne. Hvor er hun?

- Akkurat nå sitter krigsreporteren og leser aviser og ser nyheter på tv. Og er helt fornøyd med det. Eller, fornøyd er feil ord. Det er helt forferdelig å se hva som skjer de stedene jeg har vært. Tsjetsjenia, Balkan, Irak og Afghanistan. Jeg skulle gjerne ha reist tilbake til konflikten i Tsjetsjenia. Det ville blitt sterkt. Det er kanskje den konflikten som kom mest under huden på meg, sier hun.

- Det går ikke bra i Afghanistan, heller. Jeg bygger en jenteskole der nå. De tre første stedene som fikk tilbud om skolen, sa nei takk. De ville ikke ha jenteskole. Det de ikke vet, er at de blir svartelistet på alt annet tilbud om veldedighetsarbeid. Nei, det går ikke så bra der. Taliban holder på som før. Mange jenteskoler blir brent, men det blir ikke dekket i nyhetene, forteller Åsne.

Alle erfaringene fra ulike konfliktområder har naturlig nok gjort mye med Åsne. Ønsket om å utrette noe er der.

- Jeg er bare et menneske. Nå var valget å dra tilbake til en glemt konflikt.

Fra Balkan til Dramaten

Om et par uker leverer hun manus til sin neste bok. Åsne har vært tilbake i Serbia, fire år etter at hun skrev «Med ryggen mot verden», boka med intervjuer av ulike skjebner fra Balkan.

- Jeg fant absolutt alle igjen. Alle kapitlene i boka får en ny slutt. Det var interessant å reise tilbake. Jeg var på Balkan 11. september 2001. Alle vendte blikket bort derfra da. Også jeg. Men hva skjedde videre på Balkan?

Åsne spør - og svarer i sin neste bok.

- Det var rart å komme dit igjen. Nesten som å gå tilbake til ungdomstida. Ikke at jeg var ungdom da, men du skjønner hva jeg mener. Hvor var jeg den gangen? Det er så mye som dukker opp når man vender tilbake til et sted. Det har skjedd så utrolig mye siden da.

Verden står ikke stille rundt Åsne. «Bokhandleren i Kabul» ligger på bestselgerlistene i England. For et par dager siden fikk hun e-post fra sin agent med informasjon om at hun er med i «Trivial Pursuit».

- Hva er spørsmålet?

- Åh. Det glemte jeg å spørre om.

Teaterstykke

Viktigere er det kanskje at en av karakterene fra «Bokhandleren» kan bli å treffe på Dramaten i Stockholm.

- Ja, Rebekka Karijord, som er en god venninne av meg, skriver et teaterstykke på oppdrag fra Dramaten. Vi har vært i møte med teatersjefen. Stykket baserer seg på en av karakterene i min bok, men det er Rebekkas diktning. Jeg er med som, tja... lokal ekspert.

- Skal du spille selv?

- Hva? Nei! Hvor har du det fra?

For Åsne var det skikkelig cred å få prisen i London sist uke. Hun er i godt selskap. Tidligere vinnere er blant andre Michael Moore og Zadie Smith. Man kan undre seg. Hvordan har Åsne det nå?

- Helt uvirkelig. Det er hyggelig å være her på Lillehammer. Dette er mer virkelig. Men det er fint at det er litt uvirkelig. Det hjelper meg å holde beina på jorda.

FORELSKET: - Folk sier at jeg har mistet Synnøve Solbakken-looken, men jeg har jo bare vært hos frisøren og klippet pannelugg, sier Åsne Seierstad. For første gang bekrefter hun at hun og Henrik H. Langeland er kjærester.
LITTERÆR WONDERBOY: Henrik Langeland er mest kjent for sin kritikerroste bok «Wonderboy». Nå er han blitt Åsne Seierstads wonderboy.
VÅRENS WONDERPAR: Norges heteste litterære par for tida, Åsne Seierstad og Henrik H. Langeland, i London da Åsne mottok Emma Awards sist uke.