Ja, Frp bør absolutt gå av på bompengesaken

Samferdselspolitikken har møtt fjellveggen. Frp bør krype ut av vraket og ta telling, mens de andre finner en mer farbar vei videre.

LETER ETTER VEIEN: Frp hadde i helgen ekstraordinært landsstyremøte for å diskutere bompengesaken. Foto: Henning Lillegård
LETER ETTER VEIEN: Frp hadde i helgen ekstraordinært landsstyremøte for å diskutere bompengesaken. Foto: Henning LillegårdVis mer
Kommentar

Det var knapt noen som hadde trodd at samferdsel ville bli Frp's store krise foran årets valg.

Tvert imot har det vært partiets paradegren i regjering. Seks år med stø kurs mot 1000 milliarder i samferdselsinvesteringer i Nasjonal transportplan. 75 prosent økning i investeringer, eller hva det er Erna og Siv gjentar i alle debatter om temaet nå i valgkampen.

Mens justisministre har kommet og gått til stor ståhei, og eldre- og folkehelseministerposten har blitt etablert - til knapt noen ståhei i det hele tatt, har samferdselsministerposten vært Frp's sikre vinner.

Statistikken bekrefter inntrykket. Valgundersøkelsen for 2017 viser at samferdsel var regjeringens desidert sterkeste kort. På spørsmål om hvilke områder regjeringen har gjort en god eller dårlig jobb, svarte 40 prosent «god» på samferdsel. En klar førsteplass, med innvandring på andreplass et godt stykke med litt over 20 prosent - og økonomi, industri og sysselsetting hakk i hæl.

BOMKAOS: Siv Jensen oppdaterer pressen angående bompengedebatten. Reporter: Trym Mogen. Video: Bjørge Dahle Johansen. Vis mer

Nå som konsekvensene av Frp's samferdselsklondyke spiller seg ut i det virkelige liv, er spillet snudd. Samferdselspolitikken er plutselig blitt den mest forhatte, og har utløst et velgeropprør.

Hvis det fantes noen rettferdighet i politikken, skulle Frp tatt sin hatt og gått. Det forutsetter selvsagt at de selv har skyld i dette. Svaret på det er et opplagt «ja».

Partiet forsøker å snakke seg vekk fra ansvaret, men velgeroppslutningen taler sitt tydelige språk. De store motorveiutbyggingene fører til økte bomutgifter for folk flest. Selv om bompengeandelen har gått ned, øker de faktiske utgiftene for bilistene som bruker veiene.

Bompengeveksten i byene har også kommet på denne regjeringens vakt, selv om Frp iherdig forsøker å dytte ansvaret over på lokale myndigheter. Det nytter ikke. Nullvekstmålet, som betyr at all vekst inn til de store byene skal tas med sykkel, gange og kollektiv, har vært grunnsteinen i alle byvekstpakkene. Det betyr for alle praktiske formål følgende: for å få statlig støtte til nye investeringer må du sette opp bommer - delvis for å finansiere, men også for å sikre at ikke veksten i biltrafikken øker.

Før bompengeopprøret kom, kunne tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal transportplan være ærlig om hva han syntes om dette. Da mente han at nullvekstmålet var fornuftig, fordi framkommeligheten ble bedre samtidig som investeringsbehovet ble mindre.

Færre biler inn til byene betyr bedre plass, og mindre behov for enda mer veibygging.

Tilsammen har dette betydd full fart i alle retninger. Denne hemningsløse samferdselpolitikken har nå møtt fjellveggen. Spørsmålet er om de skal få lov til å rygge ut igjen, og fortsette den farefulle ferden. Både gitt tilstandsrapporten, og retningen de vil styre videre, er svaret like opplagt «nei».

Fremskrittspartiet sitter ganske enkelt ikke på løsningene i denne saken. Det kan enkelt illustreres med to konkrete eksempler:

* Veiprising: Mye av løsningen på bompengefloka er tydelig for de fleste andre partier på Stortinget: veiprising. Vekk med bommene, inn med GPS-styrt prising som kan ta hensyn til hvor mye du kjører, hva slags bil du bruker og om du er i distriktet eller i byen. Dermed betaler du for hvor og hvor mye du bruker bilen, ikke bare for om du tilfeldigvis må passere en bom på veien.

Frp sier tvert nei til dette. De sitter og «bærter» seg, som Siv Jensen kaller det. Det gjør de til tross for at til og med de tre andre partiene i regjeringen også er for veiprising.

* Endring av nullvekstmålet: I helga fikk vi innblikk i det andre dårlige forslaget Frp har for veien videre. De ser ut til å ville endre nullvekstmålet på en måte som vil øke trafikken inn til byene. Her får Venstre, med rette, møtekaffen i halsen. I regjeringsplattformen fra Granavolden ble det nemlig enighet om at nullvekstmålet skal «utvikles». Det er det enighet om også fra forskningshold. Nullvekstmålet er et verktøy som er blitt sløvt. Det ble vedtatt i 2012, og var designet for å begrense klimagassutslippene fra biltrafikken. Men det var før elbilrevolusjonen virkelig tok av.

Nå kan det oppnås ved at bilene blir utslippsfrie, sier Frp - med delvis støtte fra forskerne. Forskerne sier likevel noe mer, og det er vesentlig. Nullvekstmålet har nemlig også andre effekter. Det gir mindre kø, bedre framkommelighet, reinere luft lokalt (mindre svevestøv) og mindre behov for dyr veibygging.

«Utviklingen» av nullvekstmålet må dermed handle om hvordan disse fordelene skal sikres, uavhengig av teknologi på bilene.

Det kan ikke bare handle om å slippe bilene fri, som effektivt vil sabotere alle de andre gevinstene.

På toppen av dette vil Frp ha enda flere milliarder ekstra statlige penger for å redusere bombelastningen de selv har økt. Omtrent 12 milliarder de neste ti årene, ifølge lekkasjene. Det stiller de andre partiene seg bak, kan det virke som. Det er likevel opplagt at det er Frp som er pådriver.

Beskjeden er altså denne: 1000 milliarder til samferdsel gjennom Nasjonal transportplan er ikke nok. Vi må ha mer, samtidig som de offentlige budsjettene framover allerede kveles av de langsiktige planene for samferdsel, forsvar, voksende utgifter til eldre og svinnende oljeinntekter.

Løsningen er kort og godt så dårlig, på så mange måter, og så sterkt på tvers av den politiske viljen ellers på Stortinget, at det må ta slutt.

Frp bør krype ut av vraket og ta telling, mens de andre finner en mer farbar vei videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.