ENTUSIASTISK: «Var det verdt det?» «Kommer det til å være verdt det?» Med rungende ja og viftende plakater svarte landsmøtet Trine Skei Grande under åpningstalen i dag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ENTUSIASTISK: «Var det verdt det?» «Kommer det til å være verdt det?» Med rungende ja og viftende plakater svarte landsmøtet Trine Skei Grande under åpningstalen i dag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Ja, hun kan

Venstrelederen var på sitt beste i åpningstalen til landsmøtet.

Kommentar

«Var det verdt det?» «Kommer det til å være verdt det?» Med rungende ja og viftende plakater lovet delegatene på Venstres landsmøte at de var stolte over det de har fått til, og at de vil banke på tusenvis av dører de neste månedene.

«Det er vår tids sivilisasjonskamp, og den står mellom liberale og anti-liberale verdier,» sa Trine Skei Grande i påningstalen til sine egne i ettermiddag. Hun kom til Ålesund som leder for et parti i krise og åpen konflikt, og etter eget utsagn både spent og litt nervøs. Talen ble akkurat den starten partiet trengte.

Da Trine Skei Grande for tre uker siden holdt hilsningstale til Høyres landsmøte, fridde hun så mye til delegatene at det var lett å tenke på økenavnet «lille-Høyre». Navnet ble Venstres lenge før hun overtok ledelsen, men Grande har flyttet partiet mot høyre og snakket på Gardermoen om hvilken ære det var å snakke for «Norges statsbærende parti», det andre av landets «to borgerlige partier».

Til tider har det vært vanskelig å få øye på det sosiale i det sosialliberale Venstre som samarbeidsparti til Høyre-/Frp-regjeringen. Sterke krefter internt i Venstre har nå fått gjennomslag for at neste periode skal bli annerledes, og partiet går inn i landsmøtet uten noen garantier for hva de vil gjøre etter valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste dagenes mediebilde har handlet om regjeringskonstellasjoner og partilederens plan om å felle en ny Høyre-/Frp-regjering etter valget. Velgerne straffer Venstre hardt på meningsmålingene, og det er slik sett dystre skyer over landsmøtet. Stemningen på gårsdagens landsstyremøte var ikke god, og Venstre-topper krangler også eksternt rundt strategien. Grande hadde derfor grunn til å være nervøs foran dagens tale.

I timene før landsmøtet åpnet gled skyene til side over Ålesund og sola tittet fram. Trine Skei Grande har den siste tida blitt beskyldt for å virke sliten, men entret scenen med engasjement og optimisme. En leders landsmøtetale skal i et valgår motivere partiorganisasjonen til å drive valgkamp, til å stå på stand og banke på dører. Det gjorde Grande helt eksplisitt i dag.

Venstre-lederen inntok talerstolen med hornmusikk i brystet og en klar ideologisk retning. Det ble en åpningstale til landsmøtet egnet til å ildne delegatene. Grande gikk i front mot populisme, og løftet fram internasjonale søsterpartier som opplever suksess i kamp mot høyrepopulismen. Hun gikk rett inn i debatten rundt globalisering og pekte på at det pågår «en kamp mellom de som vil ha mer internasjonalt samarbeid, og sterke krefter som vil ha mer nasjonal isolasjon». Venstre ble plassert sammen med dem som vil modernisere samfunnet slik at det blir bedre for folk.

Den gamle læreren argumenterte med pondus for kunnskapssamfunnet i bred forstand, for en sterkere satsing på skole og behovet for Lærerløftet 2.0. Hun snakket om miljø, om gründere og barnehager. Grande er på sitt aller beste når hun snakker om det hun brenner for, og Venstre-lederen brenner inderlig for dannelse, for kunnskap og for ungene våre. Hun snakket om hva partiet vil gjøre framover, og skrøt av hva de har fått til i samarbeid med regjeringen.

Derfor snakket hun ikke så mye om asylpolitikken, der det åpenbart har vært lite å hente i samarbeidet. Men de «flere hundre» asylbarna som har fått bli, var for Grande «alene verdt det».

I talen snakket hun om en blågrønn regjering, Venstres uttalte strategi etter valget. At ingenting tyder på at det er noe realisme i denne planen, lot hun klokelig la være å kommentere i talen. Grande snakker om behovet for Venstre i regjering, men ikke at en slik regjering etter alle solemerker må inneholde enten Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet. Problemet er likevel uløst, og landsmøtet bør skaffe bedre svar på velgernes spørsmål om alternativer enn partiet så langt har kommet opp med. Den debatten tas andre steder enn i åpningstalen.

Grande brukte Barack Obamas metode, med spørsmål til salen for rungende «ja» tilbake. Hun har kanskje hørt president Obama fortelle om opphavet til hans kamprop «Fired Up, Ready to Go». Han var trøtt, småsyk og gjennomvåt da han ankom en liten forsamling i Greenwood, South Carolina, for å holde tale på en skikkelig trist og regnfull dag. Helt bakerst i rommet ropte ei gammel dame ut. Hun var kjent i nabolaget, alltid på møter og nok litt av en original. Men det skjedde noe i rommet da hun ropte. Folk svarte. Stemningen endret seg. Og, sa Obama: Kan man endre stemningen i et rom, kan man endre stemningen i en by. Kan man endre stemningen i en by, kan man endre stemningen i et land. Kan man gjøre det, kan man endre verden. «Yes, we can!»

Trine Skei Grandes store oppgave i åpningstalen var å løfte stemningen ved inngangen til landsmøtet og motivere delegatene til valgkamp. Den oppgaven var ikke enkel, mange lurte nok på om hun kunne klare det. Svaret ble lett: Ja, hun kan.