Ja, hvorfor ikke gi gitaren til publikum?

No Age skranglet til på Øya.

(Dagbladet.no): KONSERT: Snakk om passende bandnavn!

Los Angeles-duoen No Age spiller en type gla’støyrock som, siden indiebevegelsens fødsel rundt åttitallsskiftet, alltid vil bli forbundet ungdommelig overmot, grusende gitarer og gjør-det-sjæl-glede.

På debutskiva «Nouns » skranglet de til med glitrende popmelodier forkvaklet gjennom støy, feedback og skaberakkel. Og da de spilte på den lille Odden-scenen på Øyafestivalen, tok de ikke bare gullet med seg opp på scenen, men de klarte om mulig også å gjøre hurlumheien enda mer sjarmerende.

Trommisvokalist Dan Spunt sang skakt og hamret løst samtidig, mens gitarist Randy Randall (selv navnene kan få hvem som helst til å tenke på sol, skating og tenåringsklining), slapp både øs og pannelugg løs. Da han på siste låt bare overlot gitaren til en av publikummerne, som på beste riffonanerede Guitar Hero-vis tok utfordringen på strak arm, føltes det bare helt riktig. No Age er kanskje skakt, men det betyr ikke at det ikke kan være perfekt.

 SKRANGLET TIL: No Age øste løst på Øya lørdag. Foto: EIRIK URKE.
SKRANGLET TIL: No Age øste løst på Øya lørdag. Foto: EIRIK URKE. Vis mer
No Age øste løst på Øya i går. Foto: Eirik Urke
No Age øste løst på Øya i går. Foto: Eirik Urke Vis mer