Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ja, Jarvis!

Jarvis Cocker er like tynn og knoklete som han var i Pulps beste britpopdager. Solo-debuten hans er feit og flott.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Britisk pops kanskje spisseste nittitallspenn er tilbake med ironisk forakt i blikket og et syrlig smil om munnen. Og med ei plate som tåler sammenlikninger med de beste soloplatene til britisk pops aller spisseste åttitallspenn - Morrissey.Pulp måtte, til tross for at svanesangen «We Love Life» fikk svært god mottakelse da den kom i 2001, se siste rest av sitt 1995-daterte, britpophysteriske «Common People»/«Disco 2000»-momentum fisle ut, uten at platekjøperne gadd å bry seg. Selv samleplata «Hits» ble en veritabel flopp året etter. Cockers solodebut har slik sett vært et ventet trekk, og kommer minst et par år seinere enn forventet.

Bombastisk

Man skal ikke trekke sammenlikningene mellom Jarvis\' solodebut og Morrisseys 18 år gamle «Viva Hate» for langt - sistnevnte dukket opp et halvt år etter at The Smiths ble oppløst, «Jarvis» kommer fem år etter Pulps siste sukk - men når albumet etter en liten stemningssetter dras i gang på ordentlig med «Don\'t Let Him Waste Your Time» , så er det med det samme bombastiske glamrockanslaget, det samme bittet og den samme følelsen av drama som i Morrisseys beste stunder.

Effektivt og tidløst

Nevnte låt er en av dem som Jarvis Cocker skrev for Nancy Sinatras selvtitulerte 2004-album. Han resirkulerer også «Baby\'s Coming Back To Me» fra samme prosjekt i et meget pent arrangement, tenk stemningen fra Carl Orrfs tema fra filmen «Badlands».For øvrig er den musikalske tonen meget classy og fri for fiksfakseri, og stort sett ført i et effektivt og relativt tidløst gitarpopmodus hvor den ferske norgesvennen Richard Hawley får ringle fint med strengene sine.

Pent balladehåndverk

Store, feite poplåter som nevnte «Don\'t Let Him ...», «Black Magic» , den Byrds-duftende «Heavy Weather» og den nesten pønkete «Fat Children avlastes av pent balladehåndverk som «I Will Kill Again» og midtemposmygeren «From A to I» - begge med tekster som er blant platas høydepunkter. «Tonite » kunne vært en av de bedre balladene på «Different Class».

Bra hele veien

Det er altså blitt et variert og godt avstemt album , med minneverdige låter hele veien og med Jarvis Cocker i bitende vokalt og lyrisk humør. Slik sett er «Jarvis» også blitt et enda bedre album enn Morrisseys album av året, «Ringleader Of The Tormentors». Noe mer enn det ville det vært urimelig å forvente av en potensiell 90-talls has-been .

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!