SØT KATT: - Av og til føler jeg at katten er ungen min. So what, skriver Amanda Schei. Foto: Alena Ozerova / Shutterstock / NTB Scanpix
SØT KATT: - Av og til føler jeg at katten er ungen min. So what, skriver Amanda Schei. Foto: Alena Ozerova / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

På kornet:

Ja, jeg er en «kattedame», og jeg er stolt av det

Det er mange av oss.

Meninger

Det er et skille i befolkningen vi ikke snakker så mye om. Nemlig skillet mellom oss kattefolk og de andre. For vi kattefolk merker forskjellen altså. Og vi mister litt respekten for dere andre når vi entusiastisk fisker opp mobilen fra jakkelomma, klar til å vise bilder og legge ut om katten vår, og merker den manglende interessen.

Jeg skjønner at dere andre synes vi er rare, men bare så dere vet det så synes vi at dere er like rare.

  • På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.

Dere som hele tiden sier «Haha, du er sånn crazy cat lady du», kan slutte å si det nå. Jeg vet det allerede, og jeg er stolt av det. Men hvorfor «crazy» absolutt skal med kan jeg ikke begripe.

Noen av definisjonene til Urban Dictionary av «crazy cat lady» beskriver meg jo ganske godt: «en dame som elsker kattene sine mer enn folk» og «en dame som har en sinnssyk, nesten avhengig kjærlighet overfor katter».

Jeg er glad i folk og, men folk kan ofte være veldig kompliserte. Det er vanskeligere å tolke andre menneskers behov. Katter, derimot, elsker deg uansett hva. (Jeg hører dere hundefolk, og jeg kjøper ikke teoriene om at katter bare liker oss fordi vi gir dem mat. Shh!).

Dessuten er det ganske mange av oss. Både menn og kvinner, må jeg bemerke. Ja, så blir noen av oss så berørte av katter at de kan få oss både til å le og grine. Dere som ikke liker katter – hvordan kan dere ikke bli fylt av glede av kattevideoer på YouTube? Hahahaha jeg ler bare jeg tenker på dem.

Ja, så setter vi kattefolk kattens behov høyt i spørsmål som hvor vi skal bo, og hvem vi skal bli sammen med. Av og til føler jeg og at katten er ungen min. So what?

Instinktivt tror vi kattefolk og at alle andre setter like mye pris på kattesnaps som oss. Vi deler jo bare glede med verden. Hva er galt med det og hva er det egentlig med vår oppførsel som er så «crazy» om jeg tørr spørre?