Alkoholavgifter:

Ja, jeg er Harry-handler – og jeg elsker det

Gleden av å stå tidlig opp, få i seg en lettere frokost, smøre matpakke, komme seg ut i bilen og reise mot drømmenes land – er bare ubeskrivelig stor.

Meninger

Sånn var det også i forrige uke. Aldri har det slått meg at dette er teit, sykt eller blod-Harry – det er rett og slett nødvendig og svært innbringende. Alle vet at handelslekkasjen er stor, men ingen har undersøkt hvor stor den egentlig er (kanskje ingen tør?). Leter du på nettet, oppdager du at kommunene som ligger langs svenskegrensa, alle rapporterer om svært høy handelslekkasje. I 2012 handla syv av ti innbyggere i Røyken klær og sko i Sverige. Tallet for matvarer, tobakk og alkohol var enda høyere.

Fergene mellom Sandefjord og Strømstad er stort sett alltid fulle. Det rapporteres også om fulle ferger mellom Langesund, Larvik, Kristiansand og Danmark, noe som tyder på at handelslekkasjen er stor også den veien. I nord rapporteres det om en voldsom grensehandel med Finland.

Arne Jørgen Løvland Vis mer

Da vi var i Sverige i forrige uke, kjørte vi i kø fra Moss til Strømstad. Mellom avkjørselen på E6 og den første rundkjøringa inn til Strømstad, stod vi i kø. Mot oss rullet det en jevn trafikk av fornøyde nordmenn med bilen godt nedlesset av rimelige varer.

Da vi dro hjem igjen fire timer seinere med nedlessa bil, var køene inn og ut nøyaktig like stor. Når vi vet at polet åpner klokka 10.00 og stenger klokka 19.00, er det formidable verdier vi legger igjen. Derfor melder også Systembolaget om stadig nye rekorder og stadig flere ansatte for å håndtere det.

Det som har slått meg, er hvor urimelig avgiftssystemet i Norge er. Det er underlig at et parti som KrF – som nesten ikke har velgere – gis lov til å diktere hvor mye brennevin, vin, øl, tobakk, snus og sjokolade skal koste i Norge. Partiet har en enorm tillit til egen retorikk som sier at jo høyere priser, jo mindre røyker eller drikker folk.

De aller fleste av oss jobber hardt for å tjene såpass at vi kan leve rimelig godt og nyte våre glass med rødvin fredag og lørdag. Når vi en sjelden gang må innom polet i Norge, og må betale unødvendig mye for alkohol som alle landene rundt oss selger til halve prisen, blir vi opprørte. Det er også da vi planlegger neste tur til ett av våre naboland.

Formålet med avgiften er todelt; skaffe staten inntekter og redusere alkoholforbruket. Når vi vet at 65 % av brennevinsprisen er avgifter, 28 % av vinprisene og 21 % av ølprisene er det, forstår vi at folk handler andre steder. Forbruket reduseres ikke, vi handler smartere.

Det anslås at Norge i 2017 vil få inn omtrent 20 milliarder kroner i alkohol- og tobakkavgifter; 7 milliarder i tobakk og 13 milliarder i alkohol. Hvor mye staten går glipp av, vet ingen, men vi kan tenke oss til et mulig tall.

Vi vet at 48 prosent av tobakk-forbruket i Norge er handla avgiftsfritt i utlandet – der ryker staten på et syv-milliarders-tap. Overfører vi dette til alkohol, kan vi forsiktig anta at så mye som 50-60 prosent av alkoholforbruket kjøpes avgiftsfritt. Det betyr mellom 13 og 15 milliarder kroner. Statens tap er altså minst like stort som de inntektene de har.

Vinmonopolet opplever nedgang i salget, kanskje ikke så rart når de selger varer dobbelt så dyrt som alle land rundt oss. Nedgangen kommer ikke fordi vi nordmenn drikker mindre, men fordi stadig mer av vår handel skjer i andre land. Da Finland noen år tilbake justerte avgiftene i forhold til EU, steg omsetninga på vinmonopolet med 40 prosent.

Også politikerne må se at det nå er på høy tid å senke avgiftene på alkohol og tobakk i Norge til et nordisk nivå. Det vil ikke gi staten mindre inntekter fra tobakk- og alkoholavgiftene, men det vil kunne skape mellom 20 og 40 000 arbeidsplasser. Det burde være noe å strebe etter i et valgår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook