DEBATT

EØS-avtalen:

Ja-sidens EØS-paradoks

Ja-siden kan ikke klage over at EØS-avtalen er blitt så omfattende at vi like gjerne kan bli medlem, samtidig som de også er den ivrigste aktøren i å utvide den.

FRONTFIGUR: Heidi Nordby Lunde (bildet) har helt siden ACER-debatten blusset opp gått aktivt inn for å presse gjennom den kanskje mest upopulære suverenitetsavståelsen siden 1994, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FRONTFIGUR: Heidi Nordby Lunde (bildet) har helt siden ACER-debatten blusset opp gått aktivt inn for å presse gjennom den kanskje mest upopulære suverenitetsavståelsen siden 1994, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I debatter mot den norske ja-siden møter jeg ofte argumentet om at Norge har blitt såpass tett integrert i EU at vi like gjerne kan melde oss inn og på den måten få stemmerett i unionen. Det er imidlertid noe som ikke henger helt på greip når det er den samme ja-siden som ivrig sørger for at Norge går med på de EØS-utvidelsene som gjør at avtalen er blitt såpass omfattende.

Ja-sidens frontfigur og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde, har helt siden ACER-debatten blusset opp gått aktivt inn for å presse gjennom den kanskje mest upopulære suverenitetsavståelsen siden 1994. Med seg har hun hatt leder i Europeisk Ungdom, Knut André Sande, som ved flere anledninger har proklamert sin uforbeholdne støtte til en norsk ACER-underleggelse.

Den 27. mars var Europabevegelsen igjen ute i Klassekampen for å annonsere sin begeistring for en ny EØS-utvidelse, denne gangen i forbindelse med opprettelsen av EUs arbeidsmarkedsbyrå. Dette byrået er for øyeblikket vagt definert, og vi vet lite om hvor omfattende mandatet deres vil være. Det er på det nåværende tidspunktet ikke mulig å si hvorvidt byrået vil få myndighet til å gripe direkte inn i norsk arbeidslivspolitikk eller ikke. Denne usikkerheten burde fremme forsiktighet fra Norges side. Likevel velger Heidi Nordby Lunde å omfavne ideen om en norsk tilknytning, nærmest på refleks.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer