Ja takk, begge deler!

Puritanistenes tid er forbi. Bugge Wesseltoft har levert den definitive brubygger'n mellom skolert jazz og uflidd techno. Nå er likestillingen like om hjørnet.

Bugge Wesseltoft er uten tvil en av Norges viktigste musikere. Med sitt vedvarende musikalske prosjekt «New Conceptions of Jazz», har han lagt fordums jazzsnobberi dødt. I stedet viser han jazzen veien inn i nytt farvann, og framstår som døråpner når det sugne norske technomiljøet vil inn i jazzens irrganger. Joda, Bugge er definitivt vår mann.

Skitt til kanel

En runde i Bugge Wesseltofts musikalske verden går fra intime jazzklubber til heseblesende houseparty. Mannen må være Norges-mester i jam, og han er det nærmeste norsk populærmusikk noen gang vil komme en Wolfgang Plagge. Vidundergutten Bugge Wesseltoft gjør skitt til kanel, han hvitvasker gamle toner som Richard Starr vasker gamle rykter. Han beveger seg fra feit amerikansk funk til minimalistiske europeiske rytmefigurer. Veksler fra programmert lek til tunge instrumentale prestasjoner. Alt med en befriende letthet og ofte med overraskende utfall. Bugge Wesseltoft våger å dra på med dype, nattsvarte housebeats på den ene låta, for så å slippe til luft og dagslys på den neste. Og når det passer mesteren kombinerer han gjerne det ene med det andre. Skolert jazz med samplede rap-strofer, for eksempel. Eller like gjerne; formfaste technorytmer med utartende jazzimprovisasjoner. Låtene er stemninger, heller enn melodier, og det er disse som jager lytteren gjennom albumet. Enten Sissel Endresen synger «You Might Say», bandet dytter grenser i «Breen'n Glue» eller Bugge selv drar opp partyfaktoren sammen med DJ-vennene sine på «Eve Nin».

Ny sjanger

Men av og til er det for mye konsept og for lite konsistens i Bugge Wesseltofts musikk. Personlig skulle jeg ønske han kunne spare kunstneriske tålmodighetsprøver som «Green Light» og «Hymn» til et av bestillingsverkene sine.

Bortsett fra det, er det et sjeldent vellykket møte mellom to sjangrer Bugge Wesseltoft åpenbarer for sitt etter hvert omfattende publikum. Sånn sett kunne ikke plata fått noen bedre tittel enn, nettopp, «Sharing».

Ved neste korsvei staker vel unge Wesseltoft ut en ny sjanger.