Ja takk til både grønn industri og fornybar energi

Før jul hoppet strømprisen opp fordi prisen på klimakvoter skjøt i været. Nye kabler gjør lite fra eller til.

Oslo20161123. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre backstage etter Zero-konferansen 2016. Store deler av miljøbevegelsen, med Zero i spissen, vil at Norge skal bygge flere utenlandskabler for kraft. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Oslo20161123. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre backstage etter Zero-konferansen 2016. Store deler av miljøbevegelsen, med Zero i spissen, vil at Norge skal bygge flere utenlandskabler for kraft. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Meninger

Magnus Marsdal og Tankesmien Manifest skaper i Dagbladet fredag et kunstig skille mellom det å satse på grønn industri i Norge og det å bygge ut mer fornybar energi og utenlandskabler.

Han starter med å slamre inn åpne dører: vi skal selvfølgelig bevare norsk industri, det tjener Norge på og det tjener klima på. ZEROs ambisjon for norsk industri går ut over Marsdal sin: vi vil at Norge skal ta en ledende rolle i å utvikle utslippsfrie og klimaeffektive løsninger i alle våre viktigste industrigrener, inkludert realisering av karbonfangst og -lagring.

Løsningene kan utvikles av norsk industri i samarbeid med et styrket offentlig virkemiddelapparat.

Så roter han det til. Å bygge mer fornybar energi og kraftkabler til utlandet gjør at Norge kan satse på begge deler, for det ene utelukker ikke det andre.

For eksempel har aluminiumsprodusentene Hydro og Alcoa tilpasset seg markedsutviklingen ved å inngå langsiktige kontrakter om kjøp av vindkraft i Norge. Det gir sikkerhet for begge parter og kontraktene bidrar til utbygging av ny fornybar kraft.

Nabolandene våre bygger vindkraft og solenergi i stor skala. Kraftlinjer og kabler er ikke enveiskjørte. Mer strømnett gjør at vi kan flyte krafta dit den trengs, og at vi kan dele på lager og fleksibilitet. Da kan vi bygge ut mindre fornybar energi enn om vi måtte gjøre jobben alene, og vi kan legge ned mer kullkraft enn vi ellers ville klart.

På dager med mye vind tar Norge imot mye billig overskuddsvind fra våre naboer, fordi vår vannkraft er fleksibel. På vindstille dager kan vi øke produksjonen og eksportere kraften tilbake igjen. Dette gjør at for eksempel Danmark kan satse mer på vindkraft enn de ellers kunne gjort, og har lagt ned nesten all kullkraften sin.

Norge bruker om lag 170 TWh fossil energi årlig, hovedsakelig til industri og transport. For å kunne satse videre på grønn norsk industri og for å kunne fase ut fossil energibruk i transportsektoren, trenger vi mer fornybar energi. Statnett sier ca 80 TWh fornybar strøm er nok til å kvitte seg med mesteparten av dette. Her kan solenergi og effektivisering i strømbruken i bygninger gi solide bidrag, på lenger sikt kan havvind bidra om myndighetene legger til rette for det.

Vindkraft på land spiller en viktig rolle, men vi må være restriktive i hva som bygges ut. For industrien sikrer deltakelsen i det europeiske kvotesystemet forutsigbarhet i klimapolitikken, mens kraftutveksling med utlandet sammen med ny kraftutbygging sikrer strømforsyningen. Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2011 før forsyningssituasjonen var anstrengt. Med sikkerhet for en god CO2-kompensasjonsordning motsatte industrien seg derfor ikke de to kablene som nå er under bygging til Tyskland og England. Vi skal ha en balansert utvikling mellom tilgangen på fornybar kraft og eksportkapasitet. Det negative fokuset eksisterende kabler nå får er helt ubegrunnet.

Industrien nyter også godt av gode ordninger. De betaler ikke for støtteordningen elsertifikater som har gitt utbygging av mer fornybar energi i Norge. De kan bruke gode støtteordninger hos Enova, men er fritatt avgiften på 1 øre kWh som vanlige forbrukere betaler. Industrien har også kompensjonsordninger for høye CO2 priser.

Før jul hoppet strømprisen opp fordi prisen på klimakvoter skjøt i været. Det gjorde kull og gasskraft dyrere, og da gikk strømprisen opp. Vi er alt så godt knyttet til nabolandene at noen kabler fra eller til spiller liten rolle for prisen. Skulle vi unngått denne effekten, måtte vi ha kuttet alle kabler til henholdsvis Nederland og Danmark pluss høyspentlinjene til Sverige og Finland, og praktisk talt isolert Norge som en øy.

Det ville blitt dyrt for norske strømkunder om magasinene til enhver tid skulle hatt nok vann til å dekke behovet. I våt-år ville mye verdifullt regnvann ha rent over demningene, og gitt lavere total produksjon. Industrien i Norge er robust nok til å tåle svingninger i kraftmarkedet.

Tilgang på rimelig fornybar kraft er både en forutsetning for å fjerne industriens utslipp og for å kutte klimagassutslipp. Klimakampen trenger derfor både grønn industri og fornybar energi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.