I en kronikk i Tiddskrift for Norsk Legeforening argumenteres det for at opptaket til medisinerstudiet bør endres. Det er ikke lenger bare karakterer som skal gjelde. Heretter skal man også teste personlig egnethet. Det er jo ingen grunn til ikke å ønske dette velkommen, dersom det gjøres riktig. Men hva er risikoen for dét?

Kronikforfatterne har, såvidt jeg kan se, gjort leksa si. Tradisjonelle intervjuer fungerer ikke godt, men det gjør evne- og ferdighetstester. De går i bresjen for innføring av uniTEST, som er en australsk test som også brukes i Danmark. Ifølge Dagens Medisin måler denne testen blant annet mellommenneskelig forståelse. Det er jo en rimelig misforståelse. Dersom man skal vurdere egnethet til medisinerstudiet, så er det jo mellommenneskelig forståelse man skal måle. Men uniTEST markedsføres ikke som en test som måler dette i det hele tatt. uniTEST er en intelligenstest. Så hva skal medisinerstudentene med en intelligenstest, og hvorfor har innføringen av uniTEST i Danmark ført til lavere strykprosent?

La oss først se på hva intelliegens er for noe. Intelligens er en samlebetegnelse på de egenskapene som har å gjøre med oppfatning, resonnering og hukommelse som hjelper å forstå og å handle i verden. I og med at verden også består av mennesker, så vil en god intelligenstest måle mellommenneskelig forståelse. Eller i det minste vil den måle hvor lett man har for å tilegne seg det.