Evakueres: En kvinne blir undersøkt for stråling med geigerteller, etter at hun ble evakuert fra området rundt atomkraftverket Fukushima Daiichi. Fukushima minner oss på hvor trygt atomkraft er, skriver forfatteren. Foto: Scanpix
Evakueres: En kvinne blir undersøkt for stråling med geigerteller, etter at hun ble evakuert fra området rundt atomkraftverket Fukushima Daiichi. Fukushima minner oss på hvor trygt atomkraft er, skriver forfatteren. Foto: ScanpixVis mer

Ja til atomkraft

Sammenliknet med alternativene, er atomkraft kanskje den tryggeste energikilden vi har.

Ulykken i Japan: Etter nedsmeltingen på Fukushima advarer miljøvernere og politikere mot atomkraft. Miljøvernminister Erik Solheim har sagt at debatten vil ta en ny retning. Ap's Marianne Marthinsen i energi- og miljøkomiteen har gjentatt sin motstand. I Dagbladet i går skriver Greenpeace at Fukushima bør innevarsle et endelig farvel til atomalderen.

De tar feil. Mye kan fortsatt gå galt på Fukushima, men skal man først konkludere med noe nå, er det at Fukushima minner oss på hvor trygt atomkraft er, sammenliknet med andre kraftkilder. I skrivende stund kan det se ut som om to heltemodige arbeiderne på kraftverket er omkommet i en eksplosjon. Det er tragisk. Men konteksten er det kraftigste jordskjelvet i Japans historie og en tsunami som kan ha tatt titusenvis av liv.

All aktivitet innebærer risiko. Ikke minst er det tilfelle for energiproduksjon. Men energi trenger vi like fullt. Sammenliknet med alternativene, er atomkraft kanskje den tryggeste energikilden vi har. Vi leser nå i krigstyper om den «verste hendelsen siden Tsjernobyl» for atomkraft. Ja, det er det selvsagt - fordi det så å si er den eneste. Ulykken i Tsjernobyl tok 31 menneskeliv. (Ytterligere 4000 kan få livet forkortet av kreft over en syttiårsperiode.) I tillegg har det vært tre andre dødelige ulykker av andre typer, som har gitt til sammen 10 dødsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre energiulykker får ikke samme krigstyper. De skjer så ofte at de mangler nyhetsverdi. Oljeproduksjon har de siste tiårene direkte tatt livet av rundt 600 mennesker årlig. I Norge husker vi nesten bare Alexander Kielland-ulykken, som tok livet av 123 mennesker. Kanskje 15 000 mennesker har mistet livet siden Tsjernobyl-ulykken. I gasskjeden dør omtrent 150 i året.

Kull er ofte hovedalternativet til atomkraft. Mer enn 100 000 gruvearbeidere har dødd i ulykker siden Tsjernobyl. 50 000 kinesere har omkommet de siste ti årene. «Bare» 319 amerikanere mistet livet i gruveulykker i samme tidsrom.

Hvis målet er å gardere seg mot katastrofer, er heller ikke vannkraft løsningen. Den største ulykken i energihistorien skjedde da Banqiao-dammen i Kina brast etter et enormt regnvær i 1975. De samlede dødstallene kan ha oversteget 200 000. Bare siden Tsjernobyl har det vært et titalls dødelige vannkraftulykker, og totalt flere hundre døde.

Atomkraft har gjennom sin historie gitt mindre en ett dødsfall per år. Selv om vi skulle ta med langsiktige kreftdødsfall, knyttet til én eneste ulykke ved et utdatert kraftverk, har atomkraft tatt færre liv per energienhet enn ulykker i olje, kull og vannkraft. Og det er før vi tar med de store indirekte dødstallene her - fra kullaske, bileksos, kjemikalier, eller klimaendringer.

Selv etter det femte kraftigste jordskjelvet målt i verdenshistorien, vil det 40 år gamle Fukushima-kraftverket sannsynligvis i verste fall gi noen svært få dødsfall. De fleste atomkraftverk er tryggere, og de vi eventuelt skal beslutte å bygge, enda tryggere.

Ulykker skal selvsagt bekymre oss. Ingen skal si at atomkraft er hundre prosent trygt. Men å la ulykker på atomkraftverk, som er tryggere og mer klimavennlig enn hovedalternativene, påvirke oss på helt andre måter enn andre ulykker, er uklokt like fullt. Om det finnes noen lærdom fra Japan, er det at atomkraftverk er et godt alternativ også når jordens grunnvoller ryster. Også her i Norge har vi ubygde kraftverk å bygge ...