DEBATT

Debatt: Organdonasjon

Ja til byttehandel med organer

Aldri før har så mange ventet på nye organer, og størst er ventelista på nyrer.

VENTER PÅ NYRE: Sivilingeniør Mona Askmann har terminal nyresvikt, og har en donor som ikke passer. Hun mener det må åpnes for å se på muligheten for å finne matcher på tvers. Foto: Jonny Syversen
VENTER PÅ NYRE: Sivilingeniør Mona Askmann har terminal nyresvikt, og har en donor som ikke passer. Hun mener det må åpnes for å se på muligheten for å finne matcher på tvers. Foto: Jonny Syversen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Norge står nå 338 pasienter på ventelista for nyrer, en økning på 50 siden året før. Økningen skyldes både økt behov og lavere tilgang til organer. Helsedirektoratet motarbeider en bedring ved ikke å anbefale en ordning med bytte av organer, selv om det i flere land har vist seg å øke antall transplantasjoner.

Helsedirektoratet hevder det ikke er behov for ordningen, en påstand jeg ikke har funnet at de har belegg for, snarer tvert imot. Om vi ser på resultatene fra for eksempel Australia, som har en populasjon som er noe mindre enn Skandinavia, viser de noe helt annet enn det Helsedirektoratet hevder.

Nyre er et organ det er mulig å transplantere fra levende giver, og muligheten for å bruke levende giver skal alltid vurderes før en pasient meldes på venteliste for nyre fra avdød giver. Erfaring viser at transplantasjon fra levende giver medisinsk sett er det beste tilbudet til en pasient med behov for nyreerstattende behandling med hensyn til overlevelse, livskvalitet og nyrens funksjonstid. Samtidig bidrar det til å redusere ventelista for nyre fra avdød giver.

I fjor var bare 47 av totalt 240 nyretransplantasjoner med nyre fra levende giver. Det kan være mange årsaker til at bruken av levende giver er så lav. Noen som ønsker å være givere er utelukket av medisinske årsaker. En donor må være frisk, noe som antakelig er årsaken til at donorer lever lenger enn folk flest. Den som vil gi må gjøre det av egen fri vilje, og giver og mottaker bør ha en stabil og nær relasjon. I tillegg er det et omfattende inngrep på et friskt menneske, og man kan ikke forvente at noen går igjennom smerte, ganske lang rekonvalesenstid og setter seg selv i fare for helsemessige negative konsekvenser selv om risikoen for det er svært lav.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer