SLIK VAR DET: Husmorvikar var en god hjelp å få når mor var syk. Her husmorvikaren Solbjørg Slotvik, i uniform, hos familien Gulbrandsen i 1950. Eldstedatteren Reidun hjelper til å servere kaffe til mor. 
Foto: NTB / Scanpix
SLIK VAR DET: Husmorvikar var en god hjelp å få når mor var syk. Her husmorvikaren Solbjørg Slotvik, i uniform, hos familien Gulbrandsen i 1950. Eldstedatteren Reidun hjelper til å servere kaffe til mor. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Ja til familievikar

Da mamma ble syk for andre gang, var ordningen nedlagt. Det gjorde kreften langt vanskeligere å takle for hele familien.

Debattinnlegg

Som barn opplevde jeg to ganger at min mor ble alvorlig kreftsyk. Fordi hun mesteparten av tiden var alene med oss barna, ble hverdagen tøff. Første gang kom redningen i husmorvikar Marit. Hun kom hjem til oss flere ettermiddager i uken, vasket huset og laget middag til vi kom hjem fra barnehagen og skolen.

Den andre gangen kreften kom, var ordningen nedlagt. Kommunen stilte likevel opp, men denne gangen var tilbudet renhold to timer i uka. Det gjorde kreften langt vanskeligere å takle, for hele vår lille familie.

Forrige uke foreslo SV i Nord-Trøndelag å hente tilbake husmorvikaren. Ordningen nådde et høydepunkt midt 60-tallet, da omkring 50.000 familier årlig fikk hjelp. Det var en erstatning av husmorens arbeid i krisesituasjoner, spesielt i barnefamilier når husmoren var syk. Etter hvert som det moderne samfunnet flyttet kvinner fra kjøkkenbenk til arbeidsliv, og ordninger som barnehager og fødselspermisjoner ble utvidet, ble husmorvikarordningen redusert. I 1980 ble den i all hovedsak avviklet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre er blant dem som har sablet ned forslaget fra SV nesten før det var lagt fram. På sin blogg skriver hun at «Høyres arbeid med å gjenopprette et robust, velfungerende patriarki får uventet drahjelp av SV. Her trodde vi at vi kunne snike oss på retro-trenden ved feie likestilling ut bakdøra, sende kvinner tilbake til kjøkkenbenken, for så å høste all ære for å gjøre 2014 til det nye 1954. Men nei da. SV er tilbake som populistisk parti og vil ha sin del av kaka».

Det er en useriøs behandling av et spennende forslag. Vi må utvikle velferdssamfunnet slik at det til enhver tid møter de nye behovene som oppstår. Det betyr ikke at vi skal lyse ut stillinger som husmorvikar med kravene varm, stor barm og rutete forkle. «I dag handler det om å sette inn folk for å hjelpe familier før kriser blir katastrofer», sier forslagsstiller Hanne Ihler Toldnes, som foreslår at det kan kalles «familievikar».

Nordby Lundes svar på dette er at heller enn å innføre en «offentlig Mary Poppins», bør de kommunale velferdstjenestene styrkes. Hun etterlyser dessuten at «voksne kvinner tar ansvar for seg selv ved å kreve at partneren tar sin del av ansvaret hjemme».

Men det er ingen motsetning mellom å styrke de kommunale velferdstjenestene, og å tilby en familievikar i krisesituasjoner. Det er snarere to sider av samme sak.

Selvsagt skal ikke staten betale for at noen norske menn ikke gidder å hjelpe til hjemme. Denne hjelpen skal tilbys dem som trenger det mest, i all hovedsak være aleneforeldre som ikke har en partner som kan ta ekstra ansvar dersom de selv blir syke, eller familier der flere er rammet av sykdom eller krise. Som for eksempel Marianne Moen, som NRK fortalte om i forrige uke. Hun mistet mannen i en bilulykke i fjor og er i dag alenemor til tre barn i bleiealder. For kort tid siden brakk hun beinet. Etter å ha blitt sendt fra kontor til kontor i kommunen fikk hun etter to uker tilbud om to timer hjelp i uka.

Gruppen aleneforeldre vokser raskt i Norge. I dag bor 25 prosent av barna i Norge med bare mor eller bare far, mens det tilsvarende tallet i 1989 var 18 prosent. Når vi vet at en stadig større andel av disse barna lever i fattigdom, ifølge en fersk rapport fra riksrevisjonen, er det dumt å avvise forslag som kan bidra i positiv retning uten en skikkelig debatt.

Et manglende offentlig hjelpetilbud er selvsagt ikke et problem for dem som har råd til å betale for noe annet. «Husmorvikarene» og «Hjelp i hjemmet» er tilbud man kan benytte seg av. «Au pairen vår redder hverdagen», sa moteblogger Maria Skappel denne uka om filippinske Winna på 22 år. Hun er ikke den eneste. Men en slik løsning fordrer både god plass og god økonomi og dessuten at man synes det er en akseptabel utvikling av au pair-ordningen. Det er dessuten ikke en løsning på akutte situasjoner.

Det er også en interessant tanke at en slik ordning kan redusere kvinners kostbare sykefravær. Det er i dag dobbelt så høyt som menns. Forklaringen har vært at kvinner jobber i tyngre omsorgsyrker enn menn mens de i tillegg har hovedansvaret hjemme. Heidi Nordby Lunde viser til at forskjellene i menns og kvinners sykefravær øker, selv om arbeidsfordelingen i hjemmet blir jevnere. Hun ønsker seg en fordomsfri debatt og insinuerer med det at kvinner er borte fra jobb av andre grunner enn sykdom.

Det kan det selvsagt være. Men det vi vet er at det finnes andre forhold som er en viktig del av forklaringen, som blant annet overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet har vist: Det er flere gravide i jobb i dag enn tidligere, og det er årsaken til det meste av kjønnsforskjellene i fravær for dem under 40 år. Mens det er blitt færre tunge «mannsjobber», er det blitt flere tunge «kvinnejobber». Selv i samme yrke og bransje er det forskjell på menns og kvinners arbeidsforhold, og dermed på behovet for fravær.

Hvis noen timers avlastning i uka, ved sykdom eller spesielt tøffe perioder, kan bidra til at folk fortsetter i jobb, eller kommer raskere tilbake, er det en samfunnsmessig lønnsom investering.

Selv fikk jeg barn for litt over et år siden. Det ble en tøff opplevelse. Med en samboer som tar sitt selvfølgelige ansvar hjemme, familie under en kilometer unna og en stort sett frisk baby, kom vi oss helskinnet gjennom det. Ikke alle har det sånn.

En bekjent av meg fikk nylig barn, som etter hvert fikk voldsom kolikk. Hun er ikke sammen med barnefaren, familien hennes bor langt unna. Selv om venner stilte opp, gikk det så vidt rundt. Hun ba imidlertid ikke om hjelp fra det offentlige før hun skled på isen og brakk flere ribbein. For hvordan skifter man bleier med armer som ikke kan strekkes framover?

Fortvilte saksbehandlere i Oslo kommune hadde lite å tilby: to timers rengjøring i uka, til høy egenandel. Rengjøringshjelpen kunne naturlig nok ikke bysse, trille, mate, og våke over en gråtende baby, som fikk påvist refluks og ofte måtte løftes opp i vertikal stilling, hele natten gjennom. Da venner og familie ikke kunne stille opp mer, ble mor og barn lagt inn på sykehus i nesten en måned.

Selvsagt vil en familievikarordning koste penger. Men i likhet med alle forslag om tillegg og endringer i velferdsstaten er dette noe som i må sees i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. En familievikar i en kort periode vil selvsagt være langt billigere enn de potensielle utgiftene som vil følge av sykehusopphold, langvarig oppfølging fra barnevern, samlivsbrudd, sykemeldinger og mulige langvarige psykiske traumer hos barn og voksne som ikke får hjelp i en krisesituasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook