Ja til kvotering

Filmbransjen er mannsdominert. Kjønnskvotering vil gi større mangfold.

TØFFE KARER, BLONDE DAMER: Menn har de fleste hovedrollene i filmen «Tomme tønner». Bare 20 prosent av produsenter, manusforfattere, regissører og hovedrolleinnehavere i norsk film er kvinner, skriver forfatterne. Foto: Filmweb
TØFFE KARER, BLONDE DAMER: Menn har de fleste hovedrollene i filmen «Tomme tønner». Bare 20 prosent av produsenter, manusforfattere, regissører og hovedrolleinnehavere i norsk film er kvinner, skriver forfatterne. Foto: FilmwebVis mer

ANNIKEN HUITFELDT er utålmodig. Det er fortsatt få kvinner i Norge som får lage film. Etter en liten fremgang i 2010, ser tallene for det neste filmåret dårligere ut. For å oppnå substansiell endring vurderer kulturministeren å ta politiske virkemidler i bruk.

STORE DELER av filmbransjen er imot kvotering, sier filmprodusent Karin Julsrud til Anniken Huitfeldt i NRK Kulturnytt 13. januar. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden. Siden kjønnsbalanse i filmbransjen kom på dagsorden startet for snart ti år siden har en bevisstgjøring funnet sted. Tall som viser at bare 20 prosent av produsenter, manusforfattere, regissører og hovedrolleinnehavere er kvinner, har vekket opinionen. Nå er vi mange, både i bransjen og i kinosalene, som ønsker politiske grep for å bringe frem fortellerstemmer av begge kjønn. Dette kom frem i rapporten «Ta alle talentene i bruk» fra 2010. Norsk Skuespillerforbund, Norsk Filmforbund, Norske Filmregissører, Norske Film- og TV-Produsenters forening og Norske Dramatikeres forbund fremmet seks tiltak, ment til bruk i en overgangsperiode, som alle innebærer former for kvotering.

JULSRUD PÅSTÅR at ytterligere bevisstgjøring vil lede oss til målet om 40 prosent kvinneandel og mener kvotering stigmatiserer. Dette er både naivt og historieløst. Når ble kvinner sluppet til der penger, innflytelse og status finnes, uten at politiske virkemidler ble tatt i bruk? Vi minner om at ubevisst kvotering av menn har funnet sted i årevis. På arenaer som Teaterhøgskolen har kvoteringen av mannlige studenter vært praktisert bevisst. Det har medført rekruttering til et mannlig stjernelag som nå spiller 80 prosent av filmhovedrollene. Huitfeldt sier hun ville vært stolt over å bli kvotert, en praksis som med suksess har vært iverksatt i både næringslivet og politikken.

OLE-MIC THOMMESSEN (H) bekymrer seg for kvaliteten på kvinnekvoterte filmer. Heldigvis finnes det tilstrekkelig med talentfulle kvinner i norsk filmbransje. Leif Holst-Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, mener staten ikke skal legge føringer på private penger. Derfor bør de markedsstøttede filmene (støtte tildelt etter «markedsvurdering») holdes utenfor en kvoteringsordning. Problemet er at disse filmene, som mottar rause andeler skattepenger, er overveldende mannsdominerte. Produsentene, som brukere av ordningen, burde vedkjenne seg sitt ansvar og handle.

2011 KAN BLI et annerledes og spennende filmår med mer enn 40 norske premierer. Nesten 40 prosent er laget uten statlig forhåndsstøtte og satser friskt på den nye etterhåndsstøtten (tildelt i forhold til billettsalg). Her ser det også ut til at mannsdominansen blir betydelig. Derfor er vi ekstra glade akkurat nå for at kulturministeren er utålmodig. Vi utfordrer politikerne og filmbyråkratiet til å vurdere om den nye etterhåndsstøtten kan brukes aktivt som politisk virkemiddel, slik bransjens rapport av 2010 foreslo.

VI ØNSKER OSS et rikere og mer mangfoldig filmmiljø og filmer som avspeiler hele det norske samfunnet. Derfor heier vi på Huitfeldt når hun krever en modernisert filmbransje som ikke står tilbake for samfunnet for øvrig på likestillingsområdet.